Den store puppesjekken!

Dette bildet har jeg selv tatt på Ahus.

Jeg er sykepleier med brennende engasjement for forebygging.

Dette innlegget kan derfor sees i sammenheng med innleggene om livmorhalskreft HER, HER og HER. Jeg skal koniseres i narkose nå på onsdag, og det skal jeg selvfølgelig skrive om. September er #sjekk deg-mnd for livmorhalskreft og oktober er brystkreft-mnd, så disse innleggene passer jo godt på denne tiden av året.

Hvert år får flere tusen kvinner brystkreft. Faktisk har vi kvinner en livstidsrisiko på hele 10% (NHI). I følge Helsenett.no finnes det noen faktorer som ser ut til å øke risikoen for brystkreft. Det nevnes arv, hormonpåvirkning, alder, alkohol, kosthold og vekt. Jeg kjenner hele 5 damer som alle har fått brystkreft. Noen av de har det gått bra med, mens andre har det dessverre gått bort som følge av sykdommen.

Man vet jo at tid har mye å si for prognose. Jo tidligere sykdommen oppdages og behandling iverksettes, dess bedre er prognosen.

Og det er her forebyggende tiltak kommer inn i bildet.

Dette bildet er lånt fra onlinelege.no

Det viktigste tiltaket du selv kan gjøre, er å sjekke brystene jevnlig. Jeg syns bildet ovenfor gir en god oversikt. Har du noen av disse symptomene, så er en legesjekk helt på sin plass.

Så har vi et godt tiltak til her i landet:

Alle kvinner i alderen 50-69 år får tilbud om mammografi screening gjennom det nasjonale screening programmet (hvert 2. annet år). Hvis det er brystkreft i familien, kan man be om mamografi tidligere, men som regel er dette ikke aktuelt før i 30-40 års-alder.

Det er nettopp dette som var grunnen til at jeg befant meg på Ahus forrige uke. Jeg var med min gode venninne som har mange krefttilfeller i sin familie, og da spesielt brystkreft. Hun  er nå i midten av 30-årene, og anbefales derfor mammografi årlig som et kreftforebyggende tiltak. Hun har også gentestet seg for «bryst – og eggstokk-genene» BRCA 1 og BRCA 2. Heldigvis var det ingen genfeil å finne, men allikevel anbefales hun mammografi.

Det som er så bra med akkurat denne type oppfølging/utredning, er det som heter trippeldiagnostikk. Det vil si at mammografi, ultralyd og biopsi kan gjøres ved samme konsultasjon. Finner man en kul i brystet sitt, vil man helst få gjort alle undersøkelsene så raskt som mulig. Det får man nå gjort ved dagens sykehus. Det vil si at legen ser på mammografibildene med det samme, og er det noe legen vil sjekke ut nærmere kommer man inn til ultralyd med en gang. Skulle det da vise seg å være en suspekt kul, vil en biopsi gjøres umiddelbart. Kortere tid og raskere svar minimere den grusomme venteperioden før man får vite om dette er farlig eller ikke. Biopsisvar må man vente litt på, men det får man ikke gjort noe med.

Min kjære venninne tok både mammografi og ultralyd som en baseline nå første gang. Det var to lettede jenter som kunne gå ut av hovedinngangen i trygg visshet om at det ikke ble funnet noen ulumskheter denne gang. Nå er det 1 år til hun skal til mammografi neste gang, og selv om det er skummelt med slike kontroller så er det også en trygghet.

 

Det føles litt godt å kunne sette fokus på disse tingene gjennom egne erfaringer. Jeg håper dere finner informasjonen og erfaringene nyttig. Kryss fingrene for meg på onsdag når livmorhalsens celleforandringer skal svies av mens jeg tar meg en blund 🙂

 

 

 

# Fru Timians langpannekake!

Jeg følger en super matblogg, nemlig Fru Timian.

Forrige uke kom jeg over hennes oppskrift på langpannekake.

Oppskriften så veldig grei ut, og den var laget med tanke på at et barn skulle kunne følge den.

Det er sånne oppskrifter jeg må ha for å gidde å lage mat. Blir det for mange rare ingredienser å forholde seg til eller for mange punkter å følge, detter jeg særdeles raskt av lasset.

Denne langpannekaken så altså både god og enkel ut, så vi satte i gang med friskt mot.

Det er mye læring i matlaging.

De leste oppskriften, målte oppe ingredienser, passet tiden og ble tvunget til å samarbeide om prosjektet.

Gabriel liker pannekake og han liker ost, men han liker IKKE bacon. Derfor laget vi en stor del uten bacon til han.

Etter steking så den ut som på bilde. Den salte baconsmaken sammen med pannekake, smakte helt nydelig. Som tilbehør hadde vi svigerfars hjemmelagde solbærsyltetøy og Helios lønnesirup.

 

Kan trygt konkludere med at Fru Timians langpannekake med bacon er enkel å lage og den smaker nydelig.

Oppskriften finner du HER

 

 

Når 3,6 kg er litt for mye…

I dag, 12.09.17, fyller vår lille chihuahua 6 måneder.

Det var derfor på tide med en 6 mndrs-kontroll av dyret, og grunnet tilfelle av smittsom leverbetennelse her på Østlandet måtte han også ha ekstra DHPPi-vaksine.

Kasper fikk denne vaksinen ved både 8 ukers og 12 ukers alder. Han skulle dermed ikke vaksineres igjen før ved 15 mndr. Men nå nylig kom det nye retningslinjer grunnet en hendelse hvor en liten fullvaksinert valp fikk leverbetennelse til tross for vaksinen. Valpen døde dessverre. Noen valper blir derfor ikke immune, og en ny vaksine er nå anbefalt ved 16 ukers alder (i tillegg til ved og 8 og 12 uker).

I følge NKK sin rasestandard skal ikke en chihuahua veie over 3 kg som voksen. Vår lille Kasper veier nå 3.6 kg, og han er bare 6 mnd!

Heldigvis er han ikke overvektig.

Han er velproposjonert, ikke noe ekstra fett

– bare full av muskler!

Kasper er ingen veskehund. Han går opp mot 1.5 mil i skauen uten å ville bæres. Han elsker å balansere, hoppe og leke med vennene sine. Han har en utholdenhet, smidighet og styrke jeg ikke har sett maken til på et så lite dyr. Han får lov å være en hund selv om han er liten.

Alt var tipp topp på undersøkelsen med unntak av at han ikke har felt hjørnetennene i overkjeven enda. Der er de nye tennene på vei ut, så om han ikke mister melketennene innen et par ukers tid nå så blir det tanntrekking på han.

I premie fikk han seg ny tursele.

Denne er større enn den han har, og det tror jeg han trenger slik som han vokser om dagen.

Gratulerer så mye med 1/2 års dagen, lille mann.

Nå skal vi ut i mørket med regndekken og refleks på. Jeg vet du ikke liker regn, men på do må du 🙂 

 

 

 

me&i News 1: Sporty September!

REKLAME

 

Det er første onsdag i måneden og vi snakker nyhetsslipp, folkens!

Det er første gang jeg har sett me&i komme med en kolleksjon av treningsstøy.

Det passer jo faktisk veldig godt med en slik lansering nå i september, hvor veldig mange styrter til treningssenteret for å forbrenne sommerens grillmat.

Til barna har det også kommet matchende treningstøy som til dame, samt en tøff bukse, jakke og t-skjorte med baller på. Veldig mange barn starter på aktiviteter igjen nå etter ferien, og jeg tror vi får se mang et barn i me&i outfit på trening i høst.

 

 

Jeg skulle ønske jeg ikke var så syk av min ME når jeg ser dette bildet her. Trening gir overskudd, og nytt treningstøy vet vi gir litt ekstra motivasjon. Jeg digger fargene og stoffene, og syns det er ekstra flott at settet til jenta er i økologisk bomull.

Selv om jeg gjerne skulle vært frisk nok til å trene i det lekre lilla treningstøyet, er det ikke fritt for at jeg ble veldig glad da jeg så dette velour-settet. Mykt, behagelig og godt, og det passer perfekt for meg som ligger mye i sengen. Dette settet passer egentlig til alle damer det:

  Godt å krype inn i på mørke høstkvelder, deilig å ha utenpå treningstøyet på vei til senteret, og jeg skal vedde på at det passer godt i yoga-salen også. Dette er min favoritt!

 

 

Gabriel digger ballspill, og i høst skal han få ha dette settet på seg. Denne t-skjorten passer like godt til gutt som jente, og det gjør jammen buksen også. Perfekt om man har søsken som vil arve.

Hele Sporty September-kolleksjonen kan dere få se under ett brett HER

Trykk på linken og la dere inspirere!

*

Lurer du på hvordan man booker treff? Eller vil du bli selger selv?

På et me&i-party/treff hvor du er vertinne, kommer både klær og selger hjem i stua di og alle får prøve, kjenne, se og vurdere før kjøp. Ved slike treff er det ingen kjøpetvang, men de fleste klarer ikke å motstå fristelsene? Det vanker dessuten både gode tilbud, vertinnegave og VIP-gaver på slike treff.

Man kan også handle på nettsiden via en selger, og dette systemet er utrolig enkelt. Om du ikke kjenner en selger fra før, så ta en titt her. Om du allerede er tilknyttet en selger kan du finne personen her. I tillegg kan man chatte med en selger direkte dersom man trenger veiledning eller har spørsmål.

Ønsker du å bli selger selv, anbefaler jeg å ta en titt her. Verdens kuleste jobb hvor man bestemmer selv hvor mye og når man vil jobbe.

 

 

Namaste – mine venner!

ANNONSE

Har dere prøvd yoga før?

Det har faktisk jeg.

Jeg ble nemlig sendt på yogatimer to ganger i uken under et rehabiliteringsopphold jeg var på for noen år tilbake. Dette var ingen tung yoga hvor man må være myk som en seigmann og sterk som en bjørn fra første stund, men en yoga-form med fokus på indre ro, pust, meditasjon og stressmestring. Bevegelsene var knyttet til kjernemuskulatur og utholdenhet, men man tok hele tiden hensyn til sin egen dagsform.

Yoga er en utrolig god form for trening faktisk. Man lærer seg å minske stressnivået i kroppen, man blir mer selvbevisst og man styrker alle kroppens større muskelgrupper.

Dette er absolutt en treningform jeg har lyst til å ta opp igjen når jeg blir bedre. Jeg vil også varmt anbefale den til dere som ikke liker å henge på treningsstudio med dunkende musikk og masse lyd.

En ting jeg raskt lærte meg etter første yogatime, var at valg av klær er viktig. Man trenger myke, behagelige klær som man kan bevege seg i. Gjerne løstsittende bukser med strikk i livet og ved beina, samt en topp som ikke glir opp hver gang man bøyer seg ned.

I samarbeid med nettbutikken addnature.no vil jeg vise dere noen gode tilbud på yoga klær. Jeg ble skikkelig inspirert av å besøke siden faktisk. De nydelige toppene og buksene i vakre sarte farger vurderer jeg faktisk å klikke hjem. Og vi vet jo alle at nye treningsklær gjør noe med motivasjonen vår.

Håper jeg gav dere litt inspirasjon til både å prøve  yoga nå som høstmørket nærmer seg.

Namaste – jeg bøyer meg for deg!

 

 

 

En materialist sin store glede!

 

Som de fleste av dere vet, elsker jeg vesker og tilbehør.

Jeg laget nylig et innlegg om min vakre Mulberry pocket book, og i dag lå det enda en ting i postkassa som fikk mitt materialist-hjerte til å slå ekstra slag.

Jeg er nemlig stolt eier av en Mulberry Small New Bayswater i farge oxblood som jeg kjøpte hos Mulberry Oslo for 3 uker siden. Den passer meg helt perfekt. Den er lett å bære (veier lite), holder formen sin og har en nydelig farge. Den er liksom toppen av kaka for meg! Jeg kjøper jo en del vesker og tilbehør, men jeg har aldri mye av gangen. Jeg har nemlig en egen policy om at det jeg bruker av penger på dette kun skal komme fra: penger jeg tjener på bloggen, penger jeg får i bursdag/julegave og/eller penger fra salg av ting jeg selger. Ergo måtte jeg selge litt av det jeg hadde for å få kjøpt denne. Ellers er den finansiert av pengegaver fra min 35 års dag.

Man må passe godt på sine skatter, og det skal jeg love deg at jeg gjør. Jeg kjøper egen hardware-beskyttelse fra The Handbag Haven, masse pleieprodukter fra Love Lolo og selvfølgelig liner fra Mono – Luxury Handbag Accessories.

Og det var nettopp en slik liner som lå i postkassa i dag.

Jeg syns den er så fin!

Den er altså spesialsydd til meg av ei dyktig dame i England. Fargen er beige, den har tre lommer og en nydelig hjertepynt på.

Det var Gemma, syersken, sin idé å ta utgangspunkt i veskepynten Sanne valgte på «Sanne og mamma»-dagen vår. Hun laget hjertene med inspirasjon fra veskepyntens hjerter.

Jeg blir alltid så imponert over Mono sine linere fordi de passer helt perfekt på millimeteren i veskene. Man trenger bare å oppgi hvilken veskemodell man har og hvilke farger man ønsker, og vips så er den laget til deg. Den er i tykk, stiv filt og håndlaget i UK. Prisen på 440 kr inkludert porto til Norge er så vel verdt pengene for meg. Om du vil kjøpe en selv så kan du sende en melding her. Når man kjøper en veske til flere tusen, bør man også ha penger til å ta vare på den.

Så hvorfor er baglineren så viktig for meg:

* Den beskytter vesken innvendig

* Den sørger for orden i tingene mine

* Den hjelper skinnet å holde på sin struktur

* Den gir en personlig touch

Et lite tips til mine veskevenner i dag altså.

Jeg vet jo at jeg ikke er alene om å elske vesker og ting generelt. Jeg kunne sikkert gitt fra meg den ene nyra mi for en veske jeg liker liksom. Jeg er heller ikke redd for å innrømme at jeg er materialist. Der er Robert og jeg stikk motsatte av hverandre.

Men som jeg sier: flotte vesker gir meg også en opplevelse. En opplevelse av glede!

 

 

Playmobil-lek på en søndag (giveaway)

REKLAME

Barna har vært ute og lekt med de nye Playmobil-dragene sine i dag.

Jeg digger Playmobil fordi lekene er så solide. Den kommer i deler og det må bygges, men når leken er bygget opp tåler den å lekes med uten at bitene faller fra hverandre.

Tyske Playmobil har produsert leker lenger enn jeg har levd. Merket ble faktisk markedsført over hele verden i 1975. Nå i 2017 finnes det mange ulike serier, og disse bildene er altså fra Dragons-serien.

Her er Gabriels drage. Gabriel elsker drager, og han ble så glad da han fikk denne av Playmobil. Hver eneste dag har han lekt med dragen sin, og jeg finner den overalt i leiligheten. Den har lagt i skittentøyskurven, i dusjen, på stuebordet og i sofaen. Han drar den med seg overalt.

Dette er Sannes drage. Hvor kult er det ikke at det finnes jente-drager? Den heter visst Stormfull i serien «Dragerytterne fra Borkøy» som går på NRK Super. Den flotte jenta der er Astrid. Sanne digger denne serien, og hun ble veldig fornøyd da hun så hvilken drage hun fikk.

Vi har et ganske fint område her i sameiet hvor vi bor. Vi har egen dam, bro og en bekk. Da barna var ute i stad, knipset de noen bilder av lekene, og det er de dere ser her.

 

Sanne og Gabriel vil gjerne gi en av dere en pakke fra Dragons-serien:

Legg igjen en hyggelig kommentar om hvem dere vil skal vinne denne stilige vikingen, så er dere med i trekningen. Denne pakken er fra 4-12 år i alder. Barna vil trekke vinneren 7. september kl 18, og publisere vinneren på bloggens fb-side.

Lykke til 🙂

Mulberry Postman`s Lock Pocket Book – new style!

Jeg var på posten i dag for å hente min nye pocket book i farge oxblood fra Mulberry. Denne fargen er ikke tatt inn i Norge, men snille Taran hos To Hjerter i Asker spesialbestilte den til meg for et par uker siden. Super service der altså.

Denne pocket booken har kommet i nytt design. Den har den nye typen grain leather med nappa interiør. Den har også festet til postman`s locken på undersiden. Det gir mye bedre plass til innholdet og til pennen. Innvendig er kortlommene er flyttet til baksiden, og man finner nå en større lomme på fremsiden isteden. Ringene er nå endelig i gullfarge slik at de matcher hardware og stempel.

Jeg fikk med fullt innhold for 2017 med notatark, adresseark og kalender. Mulberry hadde også sendt med kalender for 2018, og det var jeg veldig glad for. Med alt innholdet som fulgte med, ble almanakken ganske full. Allikevel var det god plass til pennen uten at den presset mot skinnet på den andre siden. Det er et problem jeg har hatt med tidligere modeller.

Den føles eksklusiv ut og av god kvalitet. Jeg betalte 2700 kr for den med alt innhold, og for en agenda-elsker som meg så er den vel verdt pengene.

Disse kommer i mange ulike farger og kan sees på Mulberry sin nettside HER. De sender forresten til Norge også.

Jeg har kjøpte meg nye fine klistremerker og gleder meg til å «flytte inn» i den. Dere som kjenner meg vet jo at disse agendaene er min beste venn, og at jeg har hatt slike siden jeg var liten.

På tide å ta plasten av låsen og fyre løs med skrivingen!

 

 

Tidenes «resept» fra legen

Jeg ønsker å spesifisere at denne teksten omhandler antibiotikabruk til relativt ukompliserte luftveisinfeksjoner, og ikke andre alvorlige infeksjoner som f.eks krever intravenøs behandling og sykehusinnleggelse.

Både Sanne og jeg har gått på antibiotika i løpet av de siste ukene.

Vi fikk noen bakterier som invaderte ører, hals, bryst, nese, og sikkert resten av kroppen også. Det tok hele 4 uker totalt før jeg var kvitt faenskapet.

På bakgrunn av resten av familiens sykehistorie, tenkte Robert at han skulle være føre vàr da han fikk de første tegnene på halsbetennelse. Han bestilte seg legetime etter sykdomsdag nr 2, og fortalte bakgrunnen for vikarlegen på legekontoret. Legen var bestemt på at mannen hadde virus fra første stund. Hun ville egentlig ikke la han ta CRP engang. Det fikk han omsider overtalt henne til, og da han kom tilbake fra laben lå det en «resept» til han klar. CRP viste nemlig bare 9, og det indikerer virusinfeksjon og null nytte av antibiotika.

Det var jo greit å ha fastslått type infeksjon så mannen slapp å lide seg unødvendig gjennom styggedommen, tenkte jeg. Jeg måtte dog ta en titt på denne «resepten» utarbeidet av Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP). Dette er nok et tiltak for å begrense antibiotika-bruken i Norge, slik at ikke resistensutviklingen blir for høy. For en stund tilbake leste jeg at antibiotikaresistens vil i fremtiden bli et globalt problem som virkelig kan true vår helse.

De aller fleste luftveisinfeksjoner går over av seg selv, da kroppen klarer å bekjempe dem på egenhånd. Derfor ønsker man å vente noen dager før antibiotika-kuren settes i gang. Unntaket er streptokokk-infeksjon i halsen, kunne legen hans fortelle. Den behandles med en gang.

Hvis man ser på listen over hvor lenge man kan forvente at infeksjonen varer, kan man jo lure på hva dette vil gjøre med sykemeldings-tallene fremover, men på en annen side kan en antibiotikaresistens få livstruende følger om vi ikke tar det på alvor snart.

På baksiden av arket finnes det symptomliste man kan forholde seg til både ved alvorlige og mindre alvorlige symptomer.

Jeg festet meg mest ved vent-og-se-resepten legen kan gi ut på antibiotika. Da ser man altså hvordan infeksjonen arter seg i de oppgitte antall dagene legen har skrevet. Dersom man ikke blir bedre i løpet av disse dagene, går man og henter ut medisinen på apoteket. Et veldig godt tiltak hvor både legen og pasienten er med på å regulere antibiotikabruken. Spesielt tror jeg denne er god når det gjelder barn. Vi foreldre er ofte bekymret for barna våre og søker nok legehjelp raskere til dem enn til oss selv. Men barn skal også få muligheten til å bygge seg opp et immunforsvar, og mye er faktisk gjort med litt smertestillende medisiner og ro. Funker ikke det, så har man vent-og-se-resepten klar.

Skal man ta hele kuren ut? 

Det er et viktig aspekt til når det gjelder antibiotikabruk – skal man ta ut hele kuren?

Min gamle sjef på infeksjonsmedisinsk avdeling har jobbet mye med dette feltet. Han mener at man skal ta antibiotika til man er over kneika og la kroppen fikse resten selv (dersom man ikke har et svekket immunforsvar, har andre grunnsykdommer osv). Penicillin, som er det mest brukte virkestoffet mot luftveisinfeksjoner, bør man bruke så lite av som mulig og kun dersom man må ha det. Heldigvis virker Penicillin raskt. Blir man resistent pga overforbruk av Penicillin, kan det plutselig bli fatalt å få en lungebetennelse, et infisert sår eller en blodforgiftning.

Farmasøyten på apoteket her var ikke enig i overlegens påstand om å kutte ut kuren når man var litt bedre. Da har antibiotikaen kun bekjempet noen av bakteriene og ikke utryddet dem. Resultatet kan da bli et oppbluss av bakterier og man må starte på`an igjen. Og dermed kanskje måtte gå enda lenger på antibiotika totalt sett enn om man hadde fullført den første kuren. Hun mener også at vi er så restriktive på antibiotikabruk i Norge kontra andre land at det ikke vil bli et stort problem her.

Som gammel infeksjonssykepleier legger jeg meg på et sted midt i mellom de to. Jeg tar hele kuren selv fordi jeg har grunnsykdommer som kompliserer en infeksjon, jeg gir hele kuren til mine barn dersom de virkelig har behov for antibiotika, men mannen i huset kun får antibiotika til han er over kneika. Han er tross alt frisk fra før.

 

Det viktigste er å ha et bevisst forhold til antibiotikabruk. Jeg har selv møtt pasienter med multiresistente stafylokokker, og dette vil vi ikke ha i landet her. Det kan vi risikere mye av dersom vi ikke passer på antibiotikabruken vår og resistensutviklingen blir stor.

 

 

Med spill som hobby!

ANNONSE

Det spilles mye i vår familie!

Hele vår familie spiller, og det syns jeg er helt innafor.

Vi har en Black Jack-entusiast som aller helst spiller på casino, en Candy Crush-elsker, en bilspill-digger og en dyrespill-fan. Også har vi svigermor som spiller både Lotto, på hester og skraper på skrapelodd.

Nå skal det sies at alt dette er under god kontroll da!

Det er jo forutsetningen, mener jeg. At man ikke spiller sin siste slant fordi man er avhengig av å vinne. Det er tross alt sånn at man ofte taper fremfor å vinne. Her spilles det kun for underholdningens skyld, og vinner man så er det kun en bonus.

Livet er ikke svart-hvitt. Det finnes nemlig mange som fint kan spille uten at det tar over både økonomien og livet. Sånn er det med alt. Man må finne en gylden middelvei.

Så hvorfor spiller vi?

Jo, det er gøy, det er avslappende, det er spennende og det er underholdende. Spill kan også være sosialt. Spiller man brettspill er man sammen om underholdningen. Nå finnes det også mobilspill man kan spille mot hverandre, og det gir også en form for sosial kontakt.

Barna har en del regler rundt spillingen sin. De får ikke spille i timesvis, og de får heller ikke spille pengespill eller voldelige spill. De må også lære å vinne og tape med samme sinn.

Vi voksne som rår over egen økonomi kan fint spille pengespill for underholdningens skyld. Jeg tror det er viktig å bestemme seg på forhånd hvilket pengebeløp man har råd til å tape. Når man den grensen, må man også kunne stoppe. Klarer man ikke det, så er ikke pengespill den rette underholdningen for vedkommende. Tvert i mot!

Når det kommer til casinoer, så kan jeg godt spenne en 200-lapp på sånne enarmede banditter. Sist ble jeg underholdt en hel kveld av den 200-lappen. Robert setter seg heller ved Black Jack-bordet med sitt lille spillebudsjett han har bestemt seg for på forhånd. Kommer man seg ikke til et ekte casino så kan man også spille på nett. Da får man underholdningen rett inn i stua og tilgjengeligheten er stor. Her gjelder det dog å ikke la seg rive helt med. Har du den selvkontrollen innabords kan du for eksempel prøve Casumo Casino. Les mer om Casumo hos NorgeCasino.com for å se hva slags bonuser og hvilke spill de har. Jeg er ganske sikker på at du finner et spill du liker. Og jeg sier det igjen: et budsjett på forhånd er viktig. 

Ønsker dere en god og sunn spilleglede!

PS: Besøker du dette innlegget og har et spilleproblem: Ring Hjelpelinjen på 800 800 40!