sep 262016
 

rose3

Sanne fyller snart 10 år, og i den anledning har hun tre ønsker:

1. Bankkort

2. Rosa hår

3. Tamrotte

Bankkortet må vi vente med til hun fysisk har fylt år, og det siste ønsket på lista utgår i hvert fall.

Håret kunne vi dog fikse. Sanne ville veldig gjerne ha rosa hår til skolebildet. Hun klarte å overtale Tante Klipp ganske så fort, og på fredag var Sanne klar for den store forandringen.

rose2

Hun har fått ganske langt hår nå. Det er en stor fordel når man skal ha ombre.

rose1

Her er vi i gang!

rose5

Tante Klipp (Christina) er Sannes tante. Hun er frisør og jobber på Saxen avd. Røa. Hun stiller gjerne opp for tantebarna sine, og fargingen sammen med noen kule hårprodukter, ble Sannes gave fra henne dette året.

rose4

Fargen ble mikset sammen av lilla og rosa.

rose6

For å få de gradvise overgangene som ombre-effekten er kjent for, blir håret tuppert fra midten og opp til røttene.

rose8

Resultatet kunne ikke blitt bedre!

rose7

Sanne er super fornøyd selv. Hun vil gjerne takke Tante Klipp for…

…den kuleste bursdagsgaven ever!

louise-300x113

sep 212016
 

//produktene er sponset//

Jeg har alltid vært en stor fan av ponchoer. Dessverre kler jeg ikke de variantene i mye stoff med åpning foran og belte i livet. Forrige gang jeg prøvde meg på en sånn variant, lurte Robert på om jeg skulle flytte til Mexico og ville gi meg panfløyte til jul…

Gleden var derfor stor da jeg fikk den lekreste varianten i posten fra Klingel. Her snakker vi det mykeste materialet jeg har kjent på lenge, nydelige stener, flott farge og verdens søteste dusker i enden. Dette er en penere variant poncho som har åpning ved hodet og som legger seg pent rundt kroppen uten å være for stor. Den passer både til hverdags og fest. Jeg ser for meg å bruke den til alle anledninger, og den kommer til å bli et kjærkomment tilbehør til penkjolen min.

Ponchoen kommer fra merket Paola og lages i tre farger; mørk grønn, gråmelert og mørk rød/fuchsia. Den koster kun 399 kr, og kan kjøpes HER.

Nå har Klingel 50 kr i rabatt på én bestilling frem t.o.m 26.09.16 også, så det er bare å svinge seg rundt.

Klingel har forresten veldig mye fint til oss fra 30 år og oppover. Klærne er av svært god kvalitet, og det er en trygg, oversiktlig og fin nettbutikk å handle fra. Er du på jakt etter noe utenom det du finner i kjedebutikkene, så ville jeg tatt turen innom Klingel om jeg var deg.

img_3656

Har du lyst til å vinne en slik nydelig poncho?

I samarbeid med Klingel, gir jeg en av dere lesere mulighet til å vinne en poncho lik min. Legg igjen en kommentar under dette innlegget og fortell meg hva dere syns om å handle klær på nett. 

Vinneren trekkes søndag den 25.09.16 kl 20.00, og publiseres på bloggens facebook-side som du finner HER.

Lykke til!

louise-300x113

sep 182016
 

img_3654

Flere av dere lesere har etterspurt innlegg om veskene mine. I dag vil jeg gjerne vise dere min 25 år gamle dame som ser ut som om hun er 10 år.

Jeg har ønsket meg en vintage Chanel lenge. Å handle på vintage-markedet kan dog vise seg å bli en dyrekjøpt erfaring. Jeg var redd for kopivarer, selgere som ikke sendte varen og at vesken skulle se mere slitt ut i virkeligheten enn på bildene. Jeg er en person som liker å se hva jeg kjøper med egne øyne fordi jeg er så utrolig pirkete. Derfor kjøper jeg svært sjeldent brukte ting.

Grunnene til at jeg ville ha en vintage fremfor ny veske er flere. For det første er kvaliteten på veskene laget på 1980-1990 tallet mye bedre enn på de nyere veskene. Skinnet er av bedre kvalitet, og det samme er hardware og sømmer. Disse veskene er håndlagde og vil alltid variere, men jeg kan si at håndarbeidet ala sømmer og mønstre er mye bedre på min vintage veske kontra min nye woc (wallet on chain) som jeg kjøpte i sommer. For det andre er prisen 1/3 av hva en ny veske koster, og prisene på disse veskene stiger i markedsverdi hvert år. For det tredje så liker jeg designet på de eldre veskene bedre. Jeg ville ha noe annerledes enn standard 2.55 double flap som mange har. Ved å kjøpe en pent brukt veske, kan jeg også bruke den med god samvittighet. Tror ikke jeg hadde turt det med en ny veske i den prisklassen der.

Vintage vesken på bildet er i lammeskinn. Dette er et skinnmateriale som er kjent for å lett få skraper på seg. Min veske har ingen skraper, ingen slitte hjørner eller andre skavanker. Og den er 25 år gammel! Hardware er gullbelagt med 24 karat gull, og svært lite gull er slitt av. De nye veskene har ikke lenger ekte gull på seg. Den har en perfekt størrelse med sine 25 x 15 x 8 cm, og den kan brukes crossover da lenken er på 110 cm.

img_3649

Jeg kjøpte vesken min av en anerkjent forhandler på Trendsales. Hun heter Ditte, er dansk og bor i USA. Hun kaller seg Deedee på Trendsales og har veldig mange positive tilbakemeldinger. Jeg er super fornøyd med kjøpet mitt. Jeg valgte nemlig å autentisere den hos både Etinceler og Memes Treasure for å vite markedsverdien, og den var noen tusen høyere enn hva jeg gav for vesken. Jeg er altså svært fornøyd med prisen jeg gav, og i tillegg betalte jeg kun 130 kr for portoen. Ditte er ryddig, hyggelig og har en enorm kunnskap.

Vesken kom med intakt hologram innvendig, autentiseringskort fra Chanel med samme nummer som i vesken, samt dustbag. Jeg vet at den ble kjøpt 18.07.1991 i Japan, og at selgeren i butikken har initialene T.T. Hvem som har eid den i løpet av disse 25 årene er et mysterium, men jeg er sikker på at den har opplevd masse gøy i sitt liv. Den har nok blitt brukt kun til pent siden tilstanden er så god.  Derfor skal jeg sørge for at den får være med på et dagligdags liv her med meg.

Er hun ikke flott?

Må nesten lage et innlegg senere med Chanel-tilbehøret mitt også, men en ting til er på vei så ønsker å vente til den er på plass.

Nå har jeg nesten bare ting fra Chanel igjen. Jeg selger det jeg ikke bruker for å finansiere nye ting, men håper og tror jeg har «landet litt» nå.

“A girl should be two things: classy and fabulous.”
Coco Chanel

louise-300x113

sep 152016
 

/annonse/

cimg0748

Robert og jeg er veldig ulike når det kommer til interesser.

Jeg er materialist, han er glad i underholdning. Begge liker opplevelsene knyttet til dette. Når vi reiser på tur sammen har vi alltid begge disse tingene på agendaen. Det betyr at han må være med meg i diverse designerbutikker, og jeg må være med han på kasino.

Hovedbildet er hentet fra vår tur til Monaco da jeg gikk høygravid for mange år tilbake. Robert sitt store ønske om å spille Blackjack i selveste Monte Carlo Casino ble oppfylt denne dagen. I dette fornemme kasinoet er det dresscode og fornuftig oppførsel som gjelder. Det er fort gjort å la seg rive med når man spiller slike spill, i virkeligheten eller på nett, og i hvert fall dersom andre spillere er med. På forhånd hadde Robert bestemt seg for å spille for et visst beløp. Det er nemlig viktig å ikke spille for mere enn man har råd til å tape. Nå skal det sies at Robert spiller for underholdningens skyld, og ikke primært for å vinne penger. Jeg mener dog å huske at den dresskledde mannen på bildet over, gikk ut av kasinoet med pluss i lommeboka.

Jeg husker godt vi gikk inn der. Det var en opplevelse selv for meg som ikke har nerver til slike spill. Jeg husker jeg tenkte at her er det store penger i omløp. Innsatsen var vel høy for min smak, men det var Mr. Zagar vel forberedt på. Jeg hadde ikke noe jeg skulle ha sagt da han slang kortene på bordet. Jeg hadde nemlig spent et adskillig høyere beløp hos Louis Vuitton tidligere på dagen.

Jeg kan godt se underholdningsverdien i slike spill. Det er gøy når man lykkes, og det er jo det man prøver på. Han var like fornøyd etter 2 timer der som det jeg var med min nye veske. I mine øyne er ikke spill verre enn shopping – så lenge man har råd til det.

I Norge har man ikke kasinoer på lik linje som i utlandet. Egentlig er det litt synd for det er mange som gjør dette for underholdningens skyld – uten å bli hektet og spiller seg blakke av den grunn. Alt med måte, er essensen her som i alt annet. Det blir som å stenge Vinmonopolet fordi det finnes alkoholikere som handler der og som drikker seg fra sans og samling. Man kan ikke skjære alle over en kam…

Nå finnes det muligheter til å spille en del nettspill. Det gir kanskje ikke den samme underholdningsverdien som et ordentlig kasino, men spennende er det. I tillegg finnes det online guides som gir en oversikt over norske nettspill som tilbyr blant annet Blackjack og Slots. Her kan man også få med seg free spins og andre lignende tilbud. Husk da at dette er underholdning, og en gevinst må sees på som kun en bonus.

Dagens ord: Alt med måte!

louise-300x113

sep 142016
 

2016-09-14-14-18-09

Spørsmålet kom fra 6-åringen på vei ut døra i morges.

Han var redd jeg kjedet meg hjemme. Det kunne jeg med sikkerhet si jeg ikke gjorde!

Jeg står opp hver morgen og sender barna avgårde på skolen. Som regel er jeg skikkelig svimmel, kvalm, brekker meg og har hodepine fra helvete. Når de er ute av døra, er det bare å stupe i seng igjen. Noen dager bedrer formen seg rundt 12-tiden slik at jeg får spist litt. Om jeg klarer det så vasker jeg klær og rydder/tar ut av oppvaskmaskinen. Gabriel og Sanne er hjemme rundt kl 14.15, og tiden går fort frem til det når alt går i snilefart. Fra de kommer hjem, hjelper jeg de med lekser og gir de litt mat. Etter det må jeg hvile igjen til Robert har laget ferdig middagen. Om jeg klarer det så hjelper jeg til med kveldsstellet. Sånn går no dagan!

Det er ikke mye jeg orker i løpet av en dag, og i dag har jeg brukt litt tid på planlegging fremover. Jeg må som regel vite om og lade opp i god tid til aktiviteter jeg vil/må være med på. Allikevel hender det ofte at jeg ikke klarer å gjennomføre det jeg har planlagt allikevel fordi formen er for dårlig.

Jeg har også oppdatert budsjettene mine i dag. Jeg elsker budsjetter og er helt avhengig av dem. Det forsvant en stor budsjettpost her i våres da fastlegen sa jeg ikke burde kjøre bil så mye pga dårlig konsentrasjon. Jeg sliter med konsentrasjonen og har også opplevd å bli dårlig med kvalme og blodtrykksfall bak rattet fordi kroppen blir så sliten av å konsentrere seg i trafikken. Nå kjørte jo ikke jeg mye til vanlig, men det var ikke vits i å ha en bil som ble brukt så lite. Ergo kvittet jeg meg med bilen, bilforsikringen, bensinutgiftene, servicene, bompengene og årsavgiften. Resultatet av dette var at jeg fikk TT-kort slik at jeg kunne komme meg ut de dagene jeg orket det. Jeg er utrolig takknemlig for denne ordningen for ellers hadde jeg følt meg litt isolert.

Nå gjenstår det å hjelpe Sanne med å bøye substantiver.

Det skal jeg klare:

ei veske – veska – vesker – veskene

(Starter med det hunkjønnsordet jeg liker best. He he he!)

louise-300x113

Hattefin høst!

 Posted by at 21:57  Mote  Tagged with: , , ,
sep 122016
 


2016-09-12-21-19-45

Jada, hatten har kommet for å bli!

I fjor bugnet det av hatter i kjedebutikkene, og jeg gleder meg over at hatten også er en del av årets høstmote. Jeg elsker hatter. Det har jeg alltid gjort. Jeg er ikke så opptatt av om jeg faktisk kler den eller ei. Det viktigste er at jeg føler meg vel med den selv. Det har jeg ikke alltid gjort…

Jeg kommer fra en mindre by hvor alle kjenner alle. Å stikke seg ut ved å gå med hatt på hodet, krever en viss guts. Den gutsen hadde ikke jeg da jeg var 19 år, for å si det sånn. I Oslo kan man sikkert gå med en søppelbøtte på hodet uten at noen reagerer, og det syns jeg er suverent.

Ergo har jeg kjøpt flere hatter de siste årene nå som jeg tør gå med dem. På lørdag ble det en burgunderfarget hatt i filt fra Indiska til en 200-lapp. Jeg følte meg så flott da jeg tok hatten på meg inne i butikken, slang Chanel-veska over skuldra og hoppet inn i taxien hjem. Jeg har nemlig fått meg TT-kort, og det er jeg så takknemlig for. Det skal også sies at før jeg gjorde det overnevnte så spiste jeg lunsj med familien på Theatercafèen. Joda, Fru Zagar liker å være fin dame når hun første orker det 😉

2016-09-12-21-19-14

Jeg slår herved et slag for hatten, og håper at alle som har lyst til det skaffer seg en tøff hatt nå mens det finnes så mange fine modeller i butikkene.

God høst!

louise-300x113

sep 082016
 

//produktet er sponset//

img_3606

Høsten har kommet…
Egentlig liker jeg høsten ganske godt. Jeg liker de mørke og koselige kveldene hvor regnet pisker på ruten. Det gir meg en slags ro. Jeg elsker støvletter, cardigans og skjerf også. Det jeg ikke liker med høstens temperaturendring, er å fryse!

Heldigvis fikk jeg en nydelig pakke i posten i dag. Den inneholdt den deiligste og lekreste ulltrøyen du kan tenke deg. Jeg hadde samme modell i fjor også faktisk. Det jeg liker med akkurat denne trøyen er at den kan brukes som en pen, tynn genser under f.eks en lang cardigan. Jeg er ikke et sportsmenneske, og jeg kler særdeles dårlig ulltrøyer med diverse spenstige farger og mønstre fra sportsleverandører. Det ser helt malplassert ut. Dessuten har jeg en utrolig sensibel hud, og hos meg klør det meste. «Juliana»-genseren, derimot, klør ikke og jeg kan bruke den til pent.

Femilet er et dansk undertøysmerke jeg har blitt veldig glad i. Det er bare de nordiske landene som forstår seg på å lage ulltøy og undertøy som passer den norske vinteren. De har til og med tanke for damer på vei til julebord i penkjole mens minusgradene herjer. Ja, man kan til og med få ulltøy som kan brukes under penkjolen.

Femilet sin ullserie, «Juliana», kommer nå i oktober. Produktene er i 100% mulesing-fri merinoull fra Australia. Denne type ull er mykt, fint og komfortabel. Produktene er sydd med flate sidesømmer, noe som gir en perfekt passform og høy komfort. Selv om produktene er preget av funksjonalitet, kvalitet og komfort, har ikke dette gått utover designet. Plaggene er nemlig kantet med tynn, elastisk sateng som står i flott kontrast til den rustikke ullen. Denne kanten bidrar også til at stoffet ikke utvider seg nederst i kantene slik ull ofte gjør ved bruk.

Merinoullen som «Juliana» er laget av oppfyller de strengeste kravene og er Oekotex-merket. Det vil si at ullen er testet for skadelige stoffer. Serien er også Superwash-behandlet, noe som gjør ullen mykere og sikrer produktet lengre levetid. Et pluss for meg, er at ullklærne kan vaskes på 40 grader på ullprogram.

Jeg har plukket ut mine favoritter i «Juliana»-serien, og jeg håper disse bildene gir dere et inntrykk av hvor fin denne seriene er:

0081734-00990-1

Denne har jeg.

0081733-00990-1

Med kort arm.

0081736-00990-1

Denne trusen har super passform.

0081731-00010-1

Fåes i både svart og hvitt.

0081732-00990-1

Min favoritt i hele kolleksjonen må være denne trøyen.

«Juliana» kommer i tre ulike farger: ivory, sort og grå melange. Serien har hele 10 plagg hvorav 5 av plaggene er overdeler (med/uten blonde, uten/kort/lang arm) og de 5 resterende er underdeler (truser med/uten ben, kort/lang leggings. Femilet tar også høyde for at vi damer kommer i ulike former og fasonger, så størrelsene går fra 36-50.

Prisene på underdelene ligger fra 139 kr, mens prisene på overdelene starter på 249 kr. Jeg syns prisene er ganske gode, og jeg kan bekrefte med egen erfaring at dette er produkter som holder seg godt ved bruk. Det finnes en del nettbutikker som fører Femilet, og dere kan trygt handle produktene på nett. Størrelsene er helt normale, så jeg vil anbefale å bestille den størrelsen man vanligvis bruker. Ellers er plaggene å få tak i hos spesialbutikker i Norge fra oktober av.

Jeg må bare få nevne at det kommer en serie til i desember, og den skal jeg sette på ønskelista mi til jul. Den heter «Leonora» og er i modal. Denne serien er nok mere moderne og sporty, men produktene har en matt og lekker satengkant som en feminin touch. Modal består utelukkende av birketreflis og har en lett skinnende overflate, noe som gjør den behagelig mot huden og flott å se på. Dessuten er materialet høyabsorberende og holder seg pent i lengre tid. Modal kan minne litt om bomull, og begge disse har god fargeektehet som bidrar til at stoffet holder på fargen vask etter vask.

«Leonora» kommer i fargene svart og grey melange. Den har 6 produkter: topp, tank topp, t-shirt , tanga, tai og midi. Den kan vaskes som vanlig undertøy på 40 grader, og er priset fra 180-299 kr. Jeg ser for meg at jeg vil ha stor glede av et sett med «Leonora» som nattøy.

Favorittene i denne serien er:

leonora-top-grey-melenge

leonora-string-grey-melange

Det er skikkelig inspirerende å ønske litt varmere klær velkommen, syns jeg. Hver årstid har sin sjarm, vet dere. Håper dere fikk litt inspo angående ullklær, og at dere også ser frem til høstmoten. Det kommer nemlig mere snadder snart 😉

louise-300x113

sep 052016
 

2016-09-05 13.52.10

Jeg digger den kjedebrev-greia som går på Facebook om dagen. Der skal man altså poste et bilde av seg selv fra sin egen ungdomsstid. I min søken etter et egnet bilde, kom jeg over det «greiene» dere ser på bildet over her. Jeg er 14 år gammel på bildet, og det er tatt på Bali i 1996.

Huff a meg!

Jeg har regulering både oppe og nede, og jeg kunne sikkert vært lånt ut til skolens naturfagsrom som anatomisk skjelett. Sanne holdt på å le seg forderva da hun så beina mine.

Jeg ser ut som et pinnedyr på flukt!

Jeg veier sikkert nesten dobbelt så mye nå som da dette bildet ble tatt. Forbrenningen er nå langt unna slik den var og treningen er lik 0. Jeg ble kalt Måka fordi jeg spiste mye og var like mye på do. Praktisk, tenker du? Ikke veldig når man ser hvordan man blir seende ut. Ikke for det, jeg hadde sikkert trengt at det måke-genet slo seg på et par ukers tid nå også, men la nå dette bildet minne dere på at:

Det er den gyldne middelvei som er tingen!

louise-300x113

sep 012016
 

2016-08-31 12.50.49

Vi i familien Zagar har fått oss hund i 2 uker.

Vår koselige nabodame har tatt seg en velfortjent tur til syden, og derfor har Spurven flyttet inn hos oss. Han har vært mye hos oss de siste månedene og føler seg rimelig husvarm.

Spurven er en korthåret dachshund. Han er nå 11 mnd gammel – en rampete tenåring altså!

Første dagen fant han en dau flaggermus, og i går ble han svært opptatt av en klase inntørket spy han fant på fortauet. Han må gjerne få lukte på ting, men der går grensa.

Barna har ønsket seg hund lenge, og dette er en gylden mulighet for dem til å se hvordan det er å ha en hund. Det er nemlig myyyye jobb. Han må luftes ganske ofte og han kan ikke være hjemme alene. Da står han og gjør non-stop. Han er veldig glad i barna og er egentlig ganske snill. Han blir svært lei seg når de går på skolen om morgenen, men desto gladere når de kommer hjem. De siste nettene har han vekket Robert og meg fordi han har måttet på do. Å stå opp tre ganger pr. natt, er som å ha en baby igjen. Skal man ha en hund så må hele familien bidra hele tiden. Spurven er hjemme med meg på dagtid, og det er koselig det selv om han krever flere gåturer, mat og kos. Dessuten må jeg følge med på han hele tiden for at han ikke skal finne på faenskap.

Han elsker å ta plassen min i senga. Der får han egentlig ikke være, men så sniker han seg inn dit og graver seg ned i dyna så fort vi ikke følger med. Han er som en 5 kg stor varmeflaske 🙂

Robert og jeg syns det er topp å kunne låne Spurven sånn som dette. Eieren har nesten blitt barnas ekstra-bestemor som gjerne har de på besøk, låner bort hunden, kjøper gaver til dem og lager verdens beste boller. Det er fint å oppleve hvor god innvirkning generasjonen over oss og dyr har på barna våre.

Nå står Spurven ved døra, så da er det bare å piske Gabriel, ettermiddagens hundevakt, ut en tur 🙂

louise-300x113

aug 292016
 

//Inneholder sponsede produkter//
stor ost1

… der finnes noen av Italias beste råvarer.

Jeg har skrevet innlegg om disse ingrediensene før, og nå får dere to nye forslag. I forrige uke fikk jeg en kurv full av nydelig parmaskinke og parmesanost. Ostestykket var på hele 2 kg, og jeg lurte på hvordan vi skulle klare å sette til livs så mye ost! Heldigvis har parmesanost veldig lang holdbarhet. Når det er sagt, så finnes det uendelig mange retter å bruke parmesanost i. Visste dere forresten at en familie i Italia bruker i gjennomsnitt 1 kg ost pr. uke? Det sier mye om hvor mange muligheter man har ved å bruke denne osten i mat.

Vi hadde middagsgjester på søndag, og da laget vi to gode, enkle retter med parmaskinke og parmesanost. Jeg hadde nemlig lest at man kunne bruke begge ingrediensene på pizza.

Som sagt, så gjort!

IMG_3565

Her har vi brukt en ferdig laget deig og kun smurt på tomatsaus og litt ost før steking. Jeg er utrolig lat når det kommer til matlaging, så å bare rulle ut en ferdigdeig på et stekebrett passer meg bra. Etter at deigen med tomatsaus og ost var ferdig stekt, la jeg på Prosciutto di Parma-skinke, pinekjerner, ruccola og revet parmesan fra Parmigiano Reggiano på toppen. Enklere blir det ikke, og det smakte kjempe godt!

IMG_3573

Ved siden av pizzaen serverte vi en enkel salat bestående av grønn salat, paprika, fetaost, purre, tomater, pinekjerner og enda litt mer revet parmesan.

Som dere ser er både parmaskinken og parmesanosten ypperlige smaks-ingredienser i svært enkle retter.

Jeg elsker spekemat, og parmaskinken forsvinner rimelig raskt her i huset. Denne skinken er 100 % naturlig og består kun av svin og salt. Det er det unike klimaet i Parma og den lange modningstiden på 12-36 måneder som er hemmeligheten bak den gode smaken til Prosciutto di Parmas skinke. Grisene som skinken kommer fra spiser kun mysen av parmesanosten og kornprodukter, noe som gir dem god helse – og en god smak på skinken for oss!

Det er ikke bare smaken som er viktig for meg. Denne parmaskinken er nemlig rik på proteiner og har et lavt kolestrolinnhold. Jeg velger alltid skinke fra Prosciutto de Parma fordi jeg vet at jeg får et topp produkt uten ekstra tilsetningstoffer. Neste gang dere er på jakt etter god parmaskinke, må dere huske å velge den skinken med en krone på emballasjen. Det er nemlig logoen til Prosciutto di Parma – altså symbolet på kvalitet!

IMG_3578

Mens jeg går og snikspiser parmaskinke fra kjøleskapet, har Robert slått seg på parmesanosten. Da han besøkte Parma for et par år siden, lærte han å spise ost i terninger med balsamico på som snacks. Dere kan tro han ble glad da han så den kolossen av et ostestykket jeg hadde fått.

Det finnes kun en ost som kan kalles ekte parmesan, og den kommer fra merket Parmigiano Reggiano. Dette er en hard, kornet ost av kumelk som produseres i Parma-området i Nord-Italia. Her finnes nemlig et rikt jordsmonn og et spesielt næringrikt gress som kuene nyter godt av.

I likhet med parmaskinken, består parmesanosten av naturlige ingredienser, og med modningstid som sentral faktor. Disse ostene lagres i ca 2 år, og nettopp modningstiden har stor innvirkning på smak, konsistens og struktur.

Og tenk at selv om parmesan produseres i store mengder, foregår arbeidet fremdeles på den gamle måten – ved hjelp av håndkraft!

Kjærlighet, kaller jeg det!

Jeg ønsker dere en riktig god smaksopplevelse med pizzaen jeg vet dere planlegger å lage akkurat nå 😉

louise-300x113