Tidenes “resept” fra legen

Jeg ønsker å spesifisere at denne teksten omhandler antibiotikabruk til relativt ukompliserte luftveisinfeksjoner, og ikke andre alvorlige infeksjoner som f.eks krever intravenøs behandling og sykehusinnleggelse.

Både Sanne og jeg har gått på antibiotika i løpet av de siste ukene.

Vi fikk noen bakterier som invaderte ører, hals, bryst, nese, og sikkert resten av kroppen også. Det tok hele 4 uker totalt før jeg var kvitt faenskapet.

På bakgrunn av resten av familiens sykehistorie, tenkte Robert at han skulle være føre vàr da han fikk de første tegnene på halsbetennelse. Han bestilte seg legetime etter sykdomsdag nr 2, og fortalte bakgrunnen for vikarlegen på legekontoret. Legen var bestemt på at mannen hadde virus fra første stund. Hun ville egentlig ikke la han ta CRP engang. Det fikk han omsider overtalt henne til, og da han kom tilbake fra laben lå det en “resept” til han klar. CRP viste nemlig bare 9, og det indikerer virusinfeksjon og null nytte av antibiotika.

Det var jo greit å ha fastslått type infeksjon så mannen slapp å lide seg unødvendig gjennom styggedommen, tenkte jeg. Jeg måtte dog ta en titt på denne “resepten” utarbeidet av Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP). Dette er nok et tiltak for å begrense antibiotika-bruken i Norge, slik at ikke resistensutviklingen blir for høy. For en stund tilbake leste jeg at antibiotikaresistens vil i fremtiden bli et globalt problem som virkelig kan true vår helse.

De aller fleste luftveisinfeksjoner går over av seg selv, da kroppen klarer å bekjempe dem på egenhånd. Derfor ønsker man å vente noen dager før antibiotika-kuren settes i gang. Unntaket er streptokokk-infeksjon i halsen, kunne legen hans fortelle. Den behandles med en gang.

Hvis man ser på listen over hvor lenge man kan forvente at infeksjonen varer, kan man jo lure på hva dette vil gjøre med sykemeldings-tallene fremover, men på en annen side kan en antibiotikaresistens få livstruende følger om vi ikke tar det på alvor snart.

På baksiden av arket finnes det symptomliste man kan forholde seg til både ved alvorlige og mindre alvorlige symptomer.

Jeg festet meg mest ved vent-og-se-resepten legen kan gi ut på antibiotika. Da ser man altså hvordan infeksjonen arter seg i de oppgitte antall dagene legen har skrevet. Dersom man ikke blir bedre i løpet av disse dagene, går man og henter ut medisinen på apoteket. Et veldig godt tiltak hvor både legen og pasienten er med på å regulere antibiotikabruken. Spesielt tror jeg denne er god når det gjelder barn. Vi foreldre er ofte bekymret for barna våre og søker nok legehjelp raskere til dem enn til oss selv. Men barn skal også få muligheten til å bygge seg opp et immunforsvar, og mye er faktisk gjort med litt smertestillende medisiner og ro. Funker ikke det, så har man vent-og-se-resepten klar.

Skal man ta hele kuren ut? 

Det er et viktig aspekt til når det gjelder antibiotikabruk – skal man ta ut hele kuren?

Min gamle sjef på infeksjonsmedisinsk avdeling har jobbet mye med dette feltet. Han mener at man skal ta antibiotika til man er over kneika og la kroppen fikse resten selv (dersom man ikke har et svekket immunforsvar, har andre grunnsykdommer osv). Penicillin, som er det mest brukte virkestoffet mot luftveisinfeksjoner, bør man bruke så lite av som mulig og kun dersom man må ha det. Heldigvis virker Penicillin raskt. Blir man resistent pga overforbruk av Penicillin, kan det plutselig bli fatalt å få en lungebetennelse, et infisert sår eller en blodforgiftning.

Farmasøyten på apoteket her var ikke enig i overlegens påstand om å kutte ut kuren når man var litt bedre. Da har antibiotikaen kun bekjempet noen av bakteriene og ikke utryddet dem. Resultatet kan da bli et oppbluss av bakterier og man må starte på`an igjen. Og dermed kanskje måtte gå enda lenger på antibiotika totalt sett enn om man hadde fullført den første kuren. Hun mener også at vi er så restriktive på antibiotikabruk i Norge kontra andre land at det ikke vil bli et stort problem her.

Som gammel infeksjonssykepleier legger jeg meg på et sted midt i mellom de to. Jeg tar hele kuren selv fordi jeg har grunnsykdommer som kompliserer en infeksjon, jeg gir hele kuren til mine barn dersom de virkelig har behov for antibiotika, men mannen i huset kun får antibiotika til han er over kneika. Han er tross alt frisk fra før.

 

Det viktigste er å ha et bevisst forhold til antibiotikabruk. Jeg har selv møtt pasienter med multiresistente stafylokokker, og dette vil vi ikke ha i landet her. Det kan vi risikere mye av dersom vi ikke passer på antibiotikabruken vår og resistensutviklingen blir stor.

 

 

3 Comments:

  1. Jeg er for å bruke huet. Mange løper ned legekontorene, ikke rart de har dårlig tid, og tenker at mange kanskje egentlig trenger noen å prate med. Leger er kjempefine å snakke med, jeg har nesten utelukkende gode erfaringer og forstår at mange vil snakke med dem.

    At man gjør noen grep for å hindre resistens synes jeg er supert, virkelig! Informasjon om at man (som regel) overlever uten (litt farlig humor) og hvorfor det er viktig å være restriktiv.

    Denne resepten likte jeg!
    Avdelingholt/ Anja Holt recently posted…Hillbilles i hovedstadenMy Profile

  2. Denne resepten altså <3
    Jeg prøver alltid å unngå å bruke antibiotika til det lengste fordi det ødelegger de gode tarmbakteriene også. Nå kommer det jo forskning på forskning som sier noe om at nettopp bakteriene i tarmen kan hjelpe oss mot overvekt, og autoimune sykdommer. Men, jeg er også uendelig glad for at vi har antibiotika når jeg blir skikkelig syk.
    Anita – Naturmamma recently posted…Forkjølelse – kom med ditt tips!My Profile

    • Så sant som det er sagt, Anita! Derfor tar jeg Idoform-Immuno. Det er probiotika og disse gode bakteriene vandrer jo fra tarmen og rundt i hele kroppen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge