Sorgens mange ansikter…

2016-05-07 13.32.08

Julen 2010 fikk Sanne en liten kanin som het Luna…

Luna var ei litt småhissig dame med masse personlighet. Hun likte seg best i armkroken til Robert hvor hun kunne ligge i timesvis. Knekkebrød og gulrot var hennes favoritter, og hver morgen banket hun med labben for at vi skulle gi henne en liten bit knekkebrød.

Hun bodde i buret sitt i stuen, og hun var daglig på oppdagelsesferd rundt i leiligheten. På hytta ved Bunnefjorden fikk hun løpe løs dagen lang. Der gjorde hun krumspring i lufta og hvilte på moseplassen under det store treet. Hver kveld måtte hun inn så ikke rovdyr skulle ta henne. Da var alle med i kaninjakten – for inn ville hun aldri.

I helgen var alt som før. Luna hoppet og spratt, spiste og drakk godt, og viste ingen tegn på at noe var unormalt. Fredags kveld gjemte hun seg under utedoen vår. Vi prøvde det vi kunne for å få henne ut, men til ingen nytte. Hun hadde aldri overnattet ute, og en bekymret Sanne og jeg gikk ut i 3-tiden på natten for å sjekke. Da satt hun på samme sted og tittet på oss. Hun ville ikke komme ut, men viste heller ikke andre tegn på at noe var galt.

Lørdag morgen kl 07.00 ble vi vekket av en hysterisk Sanne. Luna rørte ikke lenger på seg…

Vi fikk ha Luna i 5.5 år. Det er jo en voksen alder for en dvergkanin, og vi har forberedt Sanne på at tiden hvor Luna kanskje sovnet inn begynte å nærme seg. Allikevel kom det som et sjokk på alle fordi Luna var en frisk og vital dame som jevnlig ble sjekket hos dyrelegen. Hun døde nok av alderdom, men fordi det kom så brått på fikk vi heller ikke forberedt oss. Hun hadde ingen skader, hadde normal kroppstemperatur, tilgang på mat og drikke osv. Det eneste var at hun hadde snudd på seg og strukket seg ut. Det var lunt, godt og trygt der inne under dohytta vår, og det visste hun.

2016-05-07 13.31.53

Det ble en spesiell morgen…

Robert fikk henne ut og alle barna fikk sagt farvel til henne. Min venninne Vibeke og hennes datter Malin var med oss der ute. Vibeke fulgte barna ned i kjelleren så de fikk klappe henne og stryke på henne lenge.

Gabriel fant en fin lysning i skogen hvor vi høytidelig hadde en begravelse for vår kjære venn. Min venninne Kristin dro på Planteland og kjøpte både pynt og vakre stauder.

2016-05-08 11.35.12

Det er tomt og rart her hjemme nå.

Sanne og Robert har grått sine mange modige tårer. Jeg får reaksjoner på sånt senere. Nå kjenner jeg på tomheten, jeg har vondt i magen og klarer ikke å spise. Gabriel er en liten realist med tusen spørsmål. På han sank det først inn i går kveld…

2016-05-09 14.03.04

Det er tomt der buret stod nå.

Sanne fikk nydelig pynt av bestemoren og bestefaren sin i går. Hun tenner lys og sørger over tapet på en normal og fin måte. Det lille bordet skal få stå der litt til minne om en kjær familievenn.

Tusen takk, Luna, for at vi fikk ha deg så lenge og for alt du har betydd for familien vår…

louise-300x113

2 Comments:

  1. Gosj, nå fikk du meg til å grine også <3 God klem til alle i Louiseheimen <3
    Fru Jacobsen (@frujacobsenno) recently posted…DIY: BallongskyterMy Profile

  2. Så fint gjort av dere alle sammen, og deg for dokumentering, dette blir et kjært minne for dere alle.
    Avdelingholt/ Anja Holt recently posted…Påpp meg her og derMy Profile

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge