Slik driver jeg bloggen…

visittkort

I dag vil jeg fortelle litt rundt det å drive bloggen min.

Da jeg fikk forespørsel om å blogge hos Familieprat for halvannet år siden, tenkte jeg at denne bloggen først å fremst kunne hjelpe meg med å holde hodet ved like. Å kunne få muligheten til å fortelle omverdenen om sykdommen og hvordan den påvirker livet, ville bidra til økt kunnskap blant familie, venner og andre interesserte. Kunnskap bidrar jo ofte til økt innsikt, og det følte jeg flere i min omgangskrets trengte.

Min kognitive svikt, som følge av ME`n, gjør at jeg sliter med å formulere ord og setninger. Det å skrive gode  setninger og å lese ord på bloggen gir meg verdifull trening i nettopp dette – og jeg ser at treningen bærer frukter.

Jeg ønsket en blogg med noe ME-innhold, og jeg ser jo at det er nettopp disse innleggene som trekker flest lesere. Allikevel har jeg aldri hatt en intensjon om en blogg kun bestående av sykdom. Jeg vil nemlig at bloggen skal ha variasjon med alt i fra oppskrifter til produkter jeg vil tipse om. Den skal også være et sted hvor jeg samler mine positive opplevelser. Det går nemlig an å fokusere på positive ting selv om man tilbringer 20 timer pr.døgn i senga. Å skrive om de gode opplevelsene hjelper meg å bevisstgjøre og å holde fokuset på det som er bra.

Jeg er velsignet med utrolig gode samarbeidspartnere. Det finnes damer blant disse som kan få meg til å smile og løfte dagen min på et blunk. De oppmuntrer, viser omsorg og roser meg. Og de har faktisk troen på meg både som menneske og blogger. I starten sendte jeg mail til diverse firmaer for å å høre om noen ville bidra til konkurranser for dere lesere. I dag er det firmaene som kontakter meg, og ikke omvendt. Jeg har også blitt kontaktet av forskjellige PR-byråer som jeg har et godt samarbeide med. Plutselig ble bloggen som en bitteliten jobb 🙂 Å møte folk på et event hos et firma er dessuten god sosial trening. Skulle ønske jeg orket enda mere av dette enn jeg faktisk gjør, da et godt kontaktnett er viktig mtp fremtidig arbeidsførhet. Jeg lever jo alltids i håpet om å bli bra nok til å kunne jobbe. Enn så lenger er jeg med på det jeg klarer.

Jeg får jo denne ytelsen fra NAV som heter AAP, og i tillegg får jeg en forsikringsutbetaling fra KLP fordi jeg var ansatt i kommunen da jeg ble syk. Jeg kunne ingenting om dette før ME`n satte en stopper for sykepleier-karriæren, men heldigvis hadde jeg opparbeidet med alle vilkårene jeg trengte i løpet av de årene jeg hadde jobbet. Jeg er svært takknemlig for at jeg får så jeg klarer meg hver måned, men ønsket om å ikke måtte motta slike ytelser er stor hos meg. Det gjør noe med selvfølelsen din når du må motta slike ytelser istedet for normal lønn. Jeg har hele tiden hatt en god dialog med NAV om denne bloggingen. De syns det er positivt at jeg har en aktivitet jeg orker å gjennomføre når jeg vil, og at jeg tjener litt på den en gang i blant. Det jeg tjener melder jeg inn til både NAV og KLP slik at de trekker meg i ytelse tilsvarende det jeg tjener. Skattereglene har jeg også lest nøye, sånn at denne regelrytteren her ikke gjør noen feil 🙂 Det er alfa omega for meg å være ærlig ovenfor disse to instansene da et hvert velferdssystem er bygget på gjensidig tillit.

Halvannet år etter mitt første blogginnlegg kan jeg konstantere at bloggen har gitt meg trening, mening, flotte opplevelser, nye vennskap og gode bekjentskap. Jeg blogger nå fra eget domene hvor jeg er min egen herre og ikke trenger å tenke på kontrakter. Jeg blogger når jeg vil og gleder meg over at lesertallet stadig stiger. Det tar som regel lang tid å bygge opp en blogg, og jeg håper dere vil være med på fortsettelsen sammen med meg 🙂

louise-300x113

PS: Visittkortet er laget av Fru Jacobsen. Slike kort utveksler vi bloggere på eventer. De blir også gitt til samarbeidspartnere, samt til lesere som vinner konkurranser ol.

4 Comments:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge