Så gikk jeg ut da – for aller siste gang!

Jeg har gjennomgått noen milepæler siden mitt siste blogginnlegg.

Jeg er faktisk ferdig med all kreftbehandling!

Jeg har tilbakelagt 8 måneder med behandling av cellegift, operasjon og stråling.

Jeg har vekslet mellom sinne, fornektelse, håp og fortvilelse. Jeg har hatt oppturer og nedturer både psykisk og fysisk. Det har skjedd så mye, og jeg har en god del å fordøye.

Fredag 10. august hadde jeg min aller siste behandling på Radiumhospitalet. Den siste strålingen ble gjennomført, og med meg hadde jeg både unger, mann og hund.

Det er en lettet, men samtidig vemodig jente som forlater Stråleenheten på dette bildet her.

Jeg gråt faktisk en skvett i bilen hjem etter denne behandlingen. Jeg var ferdig, og det føltes godt. Samtidig har jeg hatt en fin behandlingstid og jeg kommer til å savne alle dem jeg har møtt på min vei.

Dette bildet tok jeg på onsdag. 15 august gikk jeg ut etter avsluttende legetime.

Helt siste gang som behandlings krevende pasient for brystkreft.

Jeg dro til Radiumen alene denne gangen. Først for en samtale med psykiatrisk sykepleier slik man blir tilbudt der. Så med onkolog for aller siste gang.

Plutselig er jeg alene…

Det føles i hvert fall slik nå selv om jeg er utstyrt med ørten telefonnumre jeg kan ringe om noe oppstår. Jeg kan ringe poliklinikken på Radiumen om det kommer noen skumle symptomer, jeg kan ringe Brystkirurgisk poliklinikk på Ullevål om jeg får problemer med arret, jeg kan ringe psykiatrisk sykepleier om jeg føler angsten for tilbakefall skulle ta overhånd, og jeg kan ringe barneansvarlig sykepleier om barna skulle få reaksjoner i ettertid.

De står der klare

– jeg må huske det!

Tiden fremover blir litt preget av stråleskadene jeg har fått. Jeg er rød og sår i huden, og jeg har problemer med å svelge maten på grunn av stråleskade på spiserøret. Når man får strålebehandling, vil man merke bivirkninger av dette i flere uker etterpå. De første 3 ukene etter avsluttet behandling vil bivirkningene ta seg opp før de går tilbake igjen. Jeg er også fryktelig slapp. Tiden jobber heldigvis for meg.

Jeg har et innlegg til å skrive før jeg avslutter litt om denne sykdomsperioden. Jeg vil gjerne skrive om hvordan jeg har opplevd det å være pasient og hvordan andre rundt meg har stilt opp. Jeg vil fortelle om hva jeg har lært om meg selv og hva jeg tar med meg fra denne prosessen.

Mulig noen vil bli overrasket over det innlegget der…

 

Kommentarer

8 Comments:

  1. Varme tanker til deg Louise, du har vært kjempetøff.

    Håper du får tilbake litt overskudd etterhvert og får en god høst.

    Klem fra meg

  2. Jeg er stolt av å ha deg som venn!!💗 du er en av de jeg kjenner som er aller sterkest -du er en utrolig kvinne jeg ser virkelig opp til!
    Kommer jeg ut for noe som kan gå beggeveier vil jeg tenke på deg. Styrken du har vist oss alle vil gi meg styrke, styrke til å føle, styrke til å være ærlig og styrke til å være helt og holdent meg selv❤️ Enormt glad i deg ❤️

  3. Tøffeste du <3

  4. Tøffeste Louise!!
    Jeg er så glad for at du er ferdig med behandlingen! Kan ikke engang forestille meg hvordan det har vært å være deg denne tiden.
    Mange gode klemmer 🎗💙

  5. Jeg likte at det var for aller siste gang!!! Jeg er nemlig glad for at du er igjennom behandlingen, men ønsker ikke at du skal føle deg overlatt til deg selv .
    Ha gode dager

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.