Trollmors barnemote – en drømmebutikk (m/konkurranse)

ANNONSE

 

 

10453187_10152476529275930_1049286885_n

 

Jeg er så stolt over å kunne presentere en helt fantastisk nydelig nettbutikk med barneklær for dere. Jeg forelsket meg i dette barnetøyet fra første sekund, og det er ikke uten grunn. Man ser jo alltid etter barneklær som har det «lille ekstra», og samtidig ønsker man at barnetøyet både har kvalitet og en overkommelig pris. Jeg ble derfor veldig glad og overrasket da jeg så det virkelig fantes en nettbutikk som oppfylte alle de tre kravene jeg var ute etter.

Barnemote-butikken, som foreløpig kun finnes på Facebook, er rene sukkertøysjappa for mine øyne! I løpet av svært kort tid har den opparbeidet seg en stor kundegruppe som gir svært gode tilbakemeldinger både via bilder og kommentarer. I august lanserer de også egen nettbutikk, og det gleder jeg meg til!

Bak motebutikken står en familie med familens far i spissen og slipper den ene fristelsen etter den andre ut i butikken sin. Han er far til to søte jenter, og er svært bevisst på hva de vil ta inn av varer.  Det som ikke finnes på lager, taes inn med 3 ukers leveringstid. Trollmors barnemote er svært god på service, og hjelper gjerne til med spørsmål angående farger, størrelser ol.

De har faktisk hele 15 ulike leverandører fra flere ulike land som USA, England og Kina. I tillegg til å importere jente- og gutteklær, hekler de verdens nydeligste kjoler på bestilling, samt søte baby booties. Barneklærne er noe for enhver smak, og det er klær som passer til både hverdag og fest. Som om ikke det er nok, finnes det både veggpynt, sko og hårpynt til jente i butikken. Prisene er veldig lave, men jeg vil advare dere mot at man fort blir hektet på shopping her 😉 Utvalget er nemlig til å dø for!

Jeg selv har ei søt niese som tripper rundt i verdens nydeligste jakke med blondekrage, som hun fikk til bursdagen sin av oss. Sanne er dessverre litt for stor ift størrelsene, da hun bruker 11-12 i klær alt. Meget mulig det vanker mere godsaker på niesa etterhvert i stedet. Jeg kan i hvertfall love at plaggene er like fine som på bildene, og kvaliteten er super.

Jeg er sprekkeferdig av stolthet over å kunne dra i gang en konkurranse for mine blogglesere i samarbeid med Trollmors barnemote. Bare se her hva dere kan bli den heldige vinner av:

 

10443679_10152476430170930_2055626924_n

 

Kunne ønske de hadde en slik en i voksen størrelse også….. Har dere sett noe så nydelig????

Dette er et mykt  tutuskjørt i flere lag for fylde, i farge lavendel. Skjørtet finnes i størrelser fra 2-6 år, og er en av butikkens besteselgere.

 

For å være med i konkurransen må dere:

1. Legge igjen en kommentar med navn og mailadresse, samt hvilken str (2-6 år) dere ønsker i kommentarfeltet

2. Dele dette blogginnlegget på Facebook

Lik oss gjerne på Facebook:

Trollmors barnemote på Facebook  HER

Louises lille verden på Facebook HER

 

Vinneren trekkes onsdag 18.06.2014, og kontaktes pr. mail.

(Konkurransereglene er i tråd med Konkurransetilsynets regler, og vinneren blir trukket via random.org med vitner tilstede)

Riktig lykke til alle sammen!!!

louise-300x113

Hvil i fred, nydelige jente!

Min nydelige tidligere arbeidskollega og venninne, har sovnet inn….

Det føles så ufattelig vondt og trist, ikke bare fordi hun var ung med mange år igjen å leve, men fordi hun var akkurat den hun var.

Vår historie startet høsten 2008 da jeg begynte i ny jobb som avd. sykepleier i en omsorgsbolig/demenskollektiv for eldre. Jeg var nervøs, led av prestasjonsangst og følte meg veldig ung for en slik rolle. Jeg trengte trygghet og oppmuntring, og her kom denne flotte jenta inn i bildet. Med sin ramsalte nordnorske humor, faglige dyktighet og hennes evne til å lære meg til å stole på meg selv og mine vurderinger, ble hverdagen lærerik, morsom og spennende. Hun var elsket av beboerne og deres pårørende, og hun var en svært godt likt kollega. Hun tok gjerne en «støyt for laget» når det gjaldt å gi beskjed om forhold som trengte å komme til ledelsen eller til andre av boligens støttefunksjoner.

Hun var ikke bare en god kollega, men også en god venn. Mange pauser ble tilbrakt på verandaen med en kaffekopp i handa og gode samtaler. Tror ikke det er en ting jeg ikke har diskutert med henne om livet. Ville man ha en ærlig mening, så var dette jenta å spørre! Hun laget dessuten verdens beste pavlova, og den har jeg forspist meg på mange ganger.

Våre veier arbeidsmessig, ble skilt i 2010, men vi fortsatte å holde kontakten med hverandre. Hun fortsatte å lære meg nordnorske vitser, få meg til å senke mine egne krav til meg selv, gi meg råd om barneoppdragelse….OG gratulere meg med samenes nasjonaldag hvert år i et forsøk på å få meg til anerkjenne mine nordnorske aner litt mer.

Da jeg snakket med henne for en drøy uke siden, forstod jeg hvilken vei det gikk, men jeg trodde ikke det skulle gå så fort allikevel. Hun har betydd mye for mange, men mest av alt har hun sørget for å være en god kone og mor. Tre små barn følger hun nå fra skyen hun sitter på høyt der oppe. Jeg vet hun vil være med de og oss, på sitt vis, i fremtiden.

Kjære nydelige jente, takk for alt du gav meg og for at du viste meg at livet skal LEVES og at HUMOREN er et av de viktigste egenskapene et menneske kan ha. Vi har mange gode minner sammen, og de skal jeg ta godt vare på.

2014-06-10 17.09.59

 

Et lys for Hemmingsjords dronning, og en bukett peoner jeg fikk av snille svigermor i dag.

Carpe diem!

 

louise-300x113

FruRoeims pannacotta – barnas favoritt!

Det finnes en veldig «duktig svensk tjej» ved navn FruRoeim her på Familieprat.no som postet et innlegg for noen dager siden. Dette innlegget finnes HER, og omhandler en fantastisk nydelig dessert. Jeg anbefaler dere å klikke på hurtiglinken for å lese oppskriften, og for å se hvor nydelig denne desserten kan danderes.

Hun har altå funnet en super enkel oppskrift hvor man lager pannacotta av Ahlgrens biler og fløte. Denne desserten består kun av to ingredienser, og siden jeg er ei ræv på kjøkkenet så tenkte jeg at dette burde være en passende utfordring for meg.

Jeg sendte Gabriel og Robert på Ultra for å kjøpte en haug av disse svenskebilene, samt king size kartonger med fløte, snapseglass og en Freia sjokkisplate.

Jeg er kjent for å ikke kjenne mine egne begrensninger, og dette var intet unntak….

Først satte jeg i gang med å sortere bilene etter farge. Robert lurte på om jeg hadde tilegnet meg flere tvangstanker der jeg stod og sorterte, men heldigvis fikk jeg forklart at det ikke stod såååå dårlig til i topplokket.

Oppskriften er 20 biler pr. dl kremfløte. Jeg smalt til og laget hele 40 glass med kaloribomber, hvor alle hadde tre lag med pudding. Dette tok meg nærmere et helt døgn! Jeg bruker nemlig 4 ganger så lang tid på alt jeg foretar meg pga en haug med hvilepauser. Dessuten måtte hvert lag stivne i kjøleskapet i minst 1 time før neste lag kunne helles på.

Til slutt hadde jeg brukt nærmere 2 liter fløte og flere hundre svenskebiler.

Sanne strødde så rispet sjokolade over som pynt til slutt.

ahlgren

 

 

Herlighetene ble servert på Sannes skoleavslutning, og de ble revet bort på veldig kort tid. I følge Robert var det svært fornøyde barn som kretset rundt dessertbordet.

Det jeg imidlertid glemte var å merke de med at de inneholdt utrolig mye gelatin. Det er visst ikke lov å spise gelatin for muslimer da det visstnok er laget av sener, knokler og hud fra gris……

Jaja, det man ikke vet, har man ikke vondt av!

 

louise-300x113

Kungen har fikset sveisen i anledning nasjonaldagen!

I dag er det altså Sveriges nasjonaldag, og det må naturligvis feires. Jeg hadde neppe vært født om det ikke var for at jeg hadde noen oldeforeldre som karret seg over grensen for noen år tilbake. Jeg er svenskefan de luxe, og er i tillegg  veldig glad i den svenske kongefamilien. De er jordnære, omgjengelige, pene og dyktige i jobben sin. Dette gjelder alle bortsett fra en herremann, og han ser dere her:

2014-06-06 10.01.13

 

Ikke særlig elegant type, og jeg føler han ofte kommer med lite kloke uttalelser om ting han blir spurt om.

Bare se her:

I forbindelse med feiringen av 550-årsminnet for Sveriges første riksdag i 1985 besøkte kungen Arboga.
Han åpnet talen til de 10.000 fremmøtte med ordene «Kjære ørebroere».
Ørebro ligger riktignok bare fire mil fra Arboga, men for de fremmøtte, opplevdes dette som en fornærmelse.

Carl Gustaf brukte enda litt av tabbekvoten da han samme år åpnet en legekonferanse om stivkrampe med ordene: – Tema for dagen er brannskader!

1985 var i det hele tatt et dårlig år for svenskekongen. Han åpnet han en ny ferjestrekning med de legendariske ordene: – Jeg innvier herved ferjen som skal gå mellom… mellom… mellom holdeplassene.

Også kommer min favoritt da:

Kongen har også fått tilnavnet «knugen», etter at journalister kikket i en protokoll han hadde signert «knug Carl Gustef».

Disse fantastiske knug-øyeblikkene fant jeg HER

Jaja, vi har vel alle gjort våre feil!? Det er jo greit det, men mulig han bør ta en tur til frisøren og få gredd håret sitt i hvertfall.

Jeg ønsker alle mine svenske venner og familie en riktig fin nasjonaldag. Håper dere koser dere med svenskegodis, glas og korv i massevis 🙂

louise-300x113

Gaver til de som tar vare på barna mine…

gave bhg

 

Jeg har en tradisjon med å gi gaver hver jul og sommer til Sannes lærer. Det samme gjør jeg til de voksne som jobber på avdelingen i barnehagen til Gabriel.

Årets sommergaver fant jeg i en interiørbutikk her på Bryn. Små medisinglass/flasker som var laget om til telysholdere. En vaier er festet i enden, slik at de kan henges opp ute.

Alle får også hvert sitt kort hvor jeg har sitert barna på hva de setter mest pris på hos gavemottakeren.

Det betyr mye for meg at de som tilbringer så mye tid med barna mine hver eneste dag, får vite at både vi foreldrene og barnet selv setter umåtelig stor pris på jobben de gjør.

Hva skulle vi gjort uten dem?

De betyr så ufattelig mye for meg, da de også har vist forståelse og omsorg for min situasjon her hjemme.

louise-300x113

 

Ærlighet varer lengst….

Dagens innlegg handler om Sannes fine opplevelse og gode gjerning. En søt historie som er verdt å dele!

Forrige uke fant Sanne et nydelig gullsmykke liggende ute ved sklia på skolen. Hun tok det med hjem og viste det til meg. Gullsmykket var ganske stort, nydelig laget, og med et arabisk tegn gravert i midten. Vi snakket om hvor lei seg barnet som hadde mistet dette måtte være, og at vi måtte prøve å finne eieren.

Dagen etter ringte jeg skolens administrasjon. Kontordamen der hadde ikke fått inn noen meldinger om et savnet smykke, og hun sa hun hadde flere smykker liggende som ingen hadde gjort krav på i tidens løp. Hun tvilte på at det var noe hun kunne gjøre. Jeg fortalte henne så at eieren skulle spores opp samme hva, og at hun fikk legge ut en notis på lærernes Fronter-side internt.

Sanne tok med smykket og leverte det til læreren sin.

I går ble Sanne hentet ut av undervisningen og fulgt til et rom sammen med Aktivitetskolelederen. Da hun kom inn, stod det ei veldig glad jente der med smykket sitt rundt halsen. De fikk klemme hverandre og prate om hvor fint det var at Sanne hadde funnet det. Jenta gikk i førsteklasse, og hadde vært veldig lei seg. Sanne gikk tilbake til klassen sin med 2 «brakort» (kort de får når de gjør noe bra, som igjen leder til belønning for klassen), glad og fornøyd over å ha gledet jenta.

I dag kom Sanne hjem med en gave som jenta, Honya, hadde gitt henne. Sanne var så stolt over det fine kortet og gaven hun hadde fått i «finnerlønn» :

2014-06-03 16.41.10

 

Kortet smeltet mitt hjerte totalt! Sanne ba meg skrive dette innlegget for å vise at det er viktig å være ærlig her i livet. Da får man både gave, smil og klem tilbake.

Takk til Sannes skole og til Honyas mor for den fine historien dette ble  🙂

louise-300x113

 

 

Mitt gode forhold til Nav!

nav_hjelpere1

Det er vel ingen instanser i dette landet som får mere pepper enn det NAV gjør. Jeg ønsker derfor å komme med min erfaring rundt hjelpen jeg har fått av NAV siden jeg ble syk høsten 2012. Den er faktisk utelukkende positiv!

Jeg vet at det er store forskjeller blant NAV-kontorene og blant saksbehandlerne i NAV, men jeg syns det er viktig at de positive opplevelsene også kommer frem. Jeg har vært under to forskjellige NAV-kontorer i to ulike bydeler her i Oslo, og vil nå fortelle litt om hvordan jeg ble tatt i mot i mitt livs mest sårbare fase.

Det første møte hadde jeg mens jeg enda var sykemeldt i 2013. Det var en livredd jente som møtte opp på NAV-kontoret for å ha et dialogmøte med min fastlege, arbeidsgiver og saksbehandler. Det var en vannvittig stor kamel for meg å svelge at jeg i det hele tatt måtte gå inn den døra på det kontoret der. Jeg var kvalm, redd, skamfull, og ønsket bare å forsvinne i et stort, svart hull. Den flinke og ressurssterke jenta var nå blitt en skjelven og svak NAV-klient!

Den nydelige saksbehandleren min tok i mot meg med åpne armer. Hun var full av empati og forståelse for sykdommen min. Jeg fikk tilbud om et fantastisk rehabiliteringsopphold på Idrettens helsesenter. Det ble en positiv boost for meg, og i starten hadde jeg stor utbytte av opplegget. Dessverre ble det for hardt for kroppen min selvom de gjorde alt de kunne for å tilpasse aktivitetene etter den dårlige formen. Jeg er allikevel evig takknemlig for at jeg fikk muligheten.

De neste møtene var felles informasjonmøter da jeg gikk over til AAP. Disse foregikk på et nytt NAV-kontor, som jeg ble knyttet til etter at jeg flyttet til Østensjø. God informasjon og hyggelige mennesker tok i mot oss.

I etterkant av disse møtene ble jeg oppringt av min nye saksbehandler. Ei hyggelig dame som hadde satt seg godt inn i M.E sykdommen, og hva den kan innebære generelt sett. Hun møtte meg med respekt og forståelse. Hun ba meg fokusere på barna mine og la tanker om jobb ligge til jeg ble frisk nok. Jeg som var så redd for alle fordømmende fjes, kunne puste ut!

Etter dette ble jeg innkalt på nytt til et dialogmøte  i forbindelse med videreføring av AAP og aktivitetsplan. Der møtte jeg verdens herligste afrikanske mann som jeg aldri kommer til å glemme. Han gikk virkelig inn i dagliglivet mitt og forstod mine tanker rundt det å «mislykkes» i arbeidslivet, det å aldri strekke til for barn og mann, og det å faktisk miste halve livet sitt. Han validerte alle mine følelser, spesielt rundt barna. Det er jo nesten komplett umulig å spare opp energi med to små barn, og han ba meg skaffe hjelp fra venner og familie. Han var opptatt av om jeg hadde et nettverk rundt meg, om jeg fikk besøk av venninner slik at jeg ikke satt alene, og han oppmuntret meg til å dra på ferie selvom jeg var dårlig. Der satt altså en mann fra en helt annen kultur med tanke på familieforhold, og forstod meg mer enn noen annen. Jeg angrer på at jeg ikke ga den mannen en stor klem da jeg gikk….

Nå har jeg enda en saksbehandler. En mann som er trivelig, morsom og empatisk. I dag ba han meg om å kose meg på Gran Canaria i juli, og takket for at jeg meldte i fra om at jeg dro 🙂

M.E spesialisten spurte meg hvordan jeg kunne ha et så godt forhold til NAV når mange andre slet. Jeg svarte at jeg i utgangspunktet var heldig med de saksbehandlerne jeg har fått. Men det jeg vet, er at velferdssystemet vårt er basert på gjensidig tillit. Det betyr at man må sørge for god utredning i forhold til diagnose, man må være ærlig, man må følge NAVs regler, og man må være motivert for det de tilbyr.

Mitt største ønske er å få jobbe litt i fremtiden, og heldigvis har jeg støtte av et fint system som tar meg alvorlig, tilrettelegger for meg og hjelper meg til å nå det målet. Klarer jeg ikke det målet, så lever jeg i troen på at NAV forstår meg og møter meg med den respekten de har gjort hittil.

Til dere som ikke har like gode erfaringer som meg: Bytt saksbehandler om mulig, for det finnes flotte mennesker i NAV-systemet også!

Om dere vil lese mitt innlegg om min M.E , så kan dere gjøre det HER.

louise-300x113

 

 

Glade barn!

Tjooooohooooo! I dag har jeg vært oppe kl 9.00 for første gang på veldig lenge. Skal ikke si at formen er super, men etter å ha ligget i senga på hytta i to dager, har jeg endelig rullet ut i dagslys.

Det var to glade barn som jublet over å se mammaen sin. De sirklet rundt meg non-stop som to lykkelige hunder.

De ville gjerne at jeg skulle ta bilder av dem og vise dere hvordan de har det her ute på Vinterbro:

image

 

image

 

louise-300x113

 

 

 

 

One day, baby…..

we`ll be old!

I løpet av mine to dager hjemme i Fredrikstad, brukte jeg et par timer hos mine besteforeldre. Jeg er så heldig å ha en farmor og en bestefar som begge bor på Holmen eldresenter her i sentrum av byen.
Dette er eldreboliger for mennesker oppe i årene som klarer seg selv, men som ønsker å bo sentralt og hyggelig til sammen med andre i samme situasjon. De bor i hver sine leiligheter med kjøkken, bad, stue, soverom og balkong. Det er finnes ikke personalet på stedet som hjelper de i hverdagen, men de kan få vedtak om hjemmesykepleie fra kommunen på lik linje med andre hjemmeboende som trenger bistand.
Leilighetene er organisert som andelsleiligheter hvor de betaler et innskudd ved innflytting, samt en månedlig husleie for drift av borettslaget.

Ganske idyllisk faktisk:

2014-05-28 18.02.52

 

2014-05-28 15.45.57Bestefar har akkurat flyttet inn, og han holder på å «bo seg til». Farmor har bodd der en stund allerede. Begge to har kjempe fine leiligheter, og det var virkelig koselig å få komme på besøk.

Bestefar spanderte middag på lillebror og meg i spisesalen. Veldig koselig sted med god mat og trivelig atmosfære.Vi spiste wienerbrød i hagen, og det var nesten som å være i syden.

Farmor har jeg ikke sett på veldig lenge, og det var helt utrolig koselig å få en god klem av henne. Hun er sprek som ei loppe, og synger og danser dagen lang. Hun hadde smurt gode rundstykker til oss, og vi koste oss på terrassen i strålende sol.

2014-05-28 14.02.52

Hadde jeg vært en smule eldre enn 32 år, hadde jeg søkt om leilighet på dagen! Bare se det tilrettelagte bade som bestefar har:

profil2

Her snakker vi luxus-life altså! Sklimatte, handicap-do, håndtak, dusjkrakk og gooood plass. Jeg skulle gitt mye for å hatt disse hjelpemidlene her for jeg blir så sliten av å dusje.

Jeg får si som Wenche i Costa del Kongsvik: – Dette her hadde jeg jaggu fortjent, asså!

Det stod en gjeng med forlatte rullatorer i enden av en nødutgang. I følge lillebror så ville sikkert ingen merke om vi «snæbber te oss en av dem derra der», som han sa. Men det kalles stjeling, og det holder vi oss for gode til.

 

Det føles veldig godt og trygt å ha besteforeldrene sine her. Her blir den sosiale biten ivaretatt samtidig som det er fysisk tilrettelagt for eldre mennesker. Det ryktes om at damene i borettslaget drikker kaffe hver dag kl 16.00 i biblioteket, og at det stadig vekk er underholdning der.

Alle vet hvem alle er, og ingenting går dem husforbi. Det er som en egen liten koloni!

Kjære Holmen eldresenter: Hold av plass til meg om noen år!

 

louise-300x113

 

 

 

Sparkebukse for voksne!

I Stella-bladet jeg nå orker å se litt i, finner jeg en artikkel om hva man skal pakke med seg på hyttetur. Her står det altså at jeg bør ha med alskens tull i dyreprint, sokker til å ha i sandalene ( hvem faen har kommet på at DET skal være på mote), treningstøy til å jogge i, samt at jeg bør ha med en altfor kort shorts til å skjule cellulitt-rompa mi med.

image

 

…..og hva har JEG med?

 

 

image

 

 

Sparkebukse til voksne! Chick Geek, sier jeg bare!

 

louise-300x113