Vinnerlykke!

2014-06-23 16.53.24

 

Den største gleden man kan ha, er å gjøre andre glad!

Barna deltok i en konkurranse for litt siden om å vinne Lego fra den nye Lego – The movie filmen. Jaggu vant de ikke to fine sett. I dag kom Gabriels pakke i posten. Han ante ingenting om hva pakken inneholdt, og gjett om den lille skrotten ble glad da han pakket opp.

Det morsomste jeg vet, er å få gaver jeg ikke aner noe om på forhånd.

Robert, derimot, var ikke så fornøyd. Det er han som må bygge dette gedigne settet med smådeler. Jaja, da er kvelden hans planlagt, så får fotball være fotball 😉

louise-300x113

Mindfulness – og den ikke-dømmende lilletåa!

11

 

Mindfulness er en type meditasjon og selvhjelp som har sitt utspring i buddhismen. Den handler om å gjøre seg selv bevisst på hvordan man faktisk har det, og uten å forsøke å endre følelsene, kan man bli flinkere til å styre reaksjonene sine på alt som skjer omkring seg. Man kan ved trening lære seg å fokusere på det som skjer her og nå, og til å tenke positivt. Det er rett og slett et redskap til å kontrollere sine egne følelser. Mindfulness er mye brukt av mennesker som har problemer med å takle følelseslivet sitt, som er deprimerte, som lider av angst, eller som lever en stresset hverdag. Jeg skal ikke gå mere inn på bakgrunnen for Mindfulness, men jeg ønsker å skrive om mine erfaringer rundt hva jeg lærte.

Jeg fikk tilbud om å lære Mindfulness da jeg var på arbeidsrettet rehabilitering  på Idrettens helsesenter. Jeg hadde aldri hørt om denne formen for selvhjelp før, men jeg hadde en fantastisk coach som mente jeg trengte å lære noe verktøy for avspenning og positiv tankegang. Dette hadde hun helt rett i! For det første var jeg fryktelig redd for fremtiden. Når man får en M.E diagnose, vet man lite om fremtiden. Man vet ikke om eller når man blir frisk, og man mister seg selv litt. Jeg trengte å kunne fokusere på de gode tingene og leve i nåtiden. Fremtiden vet ingen noe om! For det andre var jeg fryktelig anspent. Kroppen og immunforsvaret jobber på høygir hele tiden. Jeg sov dårlig, kroppen slappet ikke av, og jeg følte at jeg stresset med å bli frisk hele tiden. Jo mer jeg stresset med å fli frisk, dess verre ble symptomene. Jeg presset kroppen min ubevisst hele tiden.

Det første jeg lærte, var å hele tiden fokusere på det som skjedde når det faktisk skjedde. Fikk jeg en klem av sønnen min, så kjente jeg virkelig på den gode følelsen det var å få en klem. Jeg kjente på kjærligheten det lå i den klemmen, og gledet meg over den. Før dette kurset var en klem bare en klem før jeg raste videre for å gjøre noe annet. Jeg lot meg ikke være bevisst på hvor god den klemmen faktisk var! Nå tenker jeg ikke for mye på fremtiden lenger. Jeg lever en dag av gangen; akkurat HER, akkurat NÅ! Det gir meg en god ro i kroppen.

Det andre jeg lærte på kurset, var avspenning og meditasjon. Den første gangen instruktøren inviterte oss til en såkalt «kroppsscanning», trodde jeg dama var spik spenna gal! Vi måtte ligge på gulvet og puste inn og ut i lange åndedrag. Plutselig ber hun oss om å vende fokuset vårt til lille tåa. «Den sitter der ikke-dømmende og forutinntatt», sa hun. Da var jeg nær ved å reise meg opp og gå. Herregud, tenkte jeg, dette er galskap! Slik fortsatt hun med monoton stemme gjennom hvert organ i kroppen. «Kjenn hvor godt øyeeplene hviler i øyehulen», sa hun da vi endelig hadde nådd toppen av kroppen. Det merkelige var, at da vi var ferdig med meditasjonen var kroppen min helt avslappet og rolig. Jeg følte meg mere opplagt enn på lenge, og jeg sov på nettene. Slik var erfaringen etter hver kurstime. I dag bruker jeg teknikken når jeg er veldig dårlig eller sliten. Jeg ligger og tenker på hvor god og avslappet hver muskel er i kroppen, fra tåa og til toppen av hodet. Det hjelper ikke på utmattetheten, men det hjelper på de andre symptomene inkludert kvalmen.

Jeg har lært meg å glede meg over de små tingene i hverdagen, og jeg samler de her på bloggen min som en fin minnebok. De dårlige dagene hvor jeg føler meg motløs eller hvor formen er for dårlig til at jeg ikke klarer å være oppe av sengen, gir jeg ikke noe oppmerksomhet. Jeg velger å fokusere på det positive i hverdagen uansett. På de dårlige dagene klarer jeg kanskje bare å komme meg opp på do, eller tilbringe 10 min med mine barn. Javel, så får jeg være fornøyd med det akkurat i dag! Det jeg klarte i dag er bra nok! Er jeg veldig kvalm, svimmel, har vondt i kroppen og feber, fokuserer jeg på avspenningsøvelser og den ikke-dømmende tåa. Det krever mye øvelse, men jeg har erfart at det funker å endre tankemønsteret sitt over tid.

Jeg vil invitere dere til å leve litt HER og NÅ! Det tror jeg dere har godt av alle sammen!

louise-300x113

Denne lille karen…..

2014-06-22 18.42.13

 

…..er litt av en luring!

Han ble nemlig sendt på rommet sitt for å rydde i går før middag. Etter en liten stund, ante jeg ugler i mosen. Gabriel har nemlig en egen «strategi» for å slippe rydding av rommet sitt. Han legger seg rett og slett til å sove! Denne «strategien» benytter han seg ofte av. Det ender alltid med at vi må vekke han etter en halvtime, og da er han for trøtt å grinete til å rydde. Ergo så må foreldrene rydde istedet!

Når jeg tenker meg om, er ikke dette en veldig dum strategi. Vi biter jo på kroken hver gang! Neste gang får jeg sitte på rommet hans mens han rydder. Jeg snek meg inn, og knipset bildet mens han lå og sov med hodet i fotenden.

Kanskje neste generasjon mannfolk er smartere enn den forrige?

louise-300x113

Familiens uteplass!

Vi har ikke hage….Faktisk så flyttet vi fra rekkehuset vårt for å slippe den lille hagen vår. I det verneverdige Mølledammen borettslag i Christinedal, har alle blokkene spesielle navn. Vår lille blokk med totalt 12 leiligheter over 3 etasjer, heter Hagehuset. Vi bor på toppen av Hagehuset – og stortrives!

Det vi har er en 13 kvm stor ballkong, og den er vi svært glad i. Det er deilig å komme seg opp fra bakken og slippe lyden av gressklipperen hver helg. Utsikten mot dammen, den verneverdige gule stua og Harry Fetts villa er unik.

I helga har vi fått oss nye hagemøbler fra Skeidar. Modellen heter «Victoria», og er på salg til 4999kr. Sofa med sjeselong og bord er inkludert i prisen. Den har også en stol som man kan putte inn i sofaen, slik vi har gjort, eller la den stå for seg selv. Veldig fin og veldig behagelig.

Saueskinnsputen, pleddet og engleputen er kjøpt hos KID-interiør. Det lille fuglebadet fikk vi av min mor og min stefar (Far), og plantene med stativ og potter ble kjøpt i dag hos Hageland. Den fine plattingen i tre ble laget av Robert, Far og broren min Andreas.

Nå håper jeg at jeg orker å ligge litt ute på dagtid. Jeg er lyssky og temperaturreguleringen min funker ikke, men dette er en fin og skyggefull plass. Jeg får utstyre meg med solbriller og holde ut noen minutter på saueskinnsputa.

Her kommer noen bilder som viser at det kan bli fint på en ballkong også:

2014-06-22 17.00.58

2014-06-22 17.01.11

2014-06-22 17.01.18

 

2014-06-22 17.01.30 2014-06-22 17.01.45

 

2014-06-22 17.01.39

Ha en riktig god søndag!

louise-300x113

 

Mine samarbeidspartnere!

ANNONSE/REKLAME

I løpet av den siste tiden har jeg fått tre samarbeidspartnere til bloggen min. Dette vil jeg skrive litt om.

Min visjon da jeg startet bloggen for tre uker siden, var å samle gode ting og opplevelser som skjedde i livet mitt på tross av sykdommen. Siden jeg er veldig glad i shopping, vil gode produkter være en del av mine gleder her i livet.

Målet med mine samarbeidspartnere for meg, er å kunne tipse dere lesere om produkter jeg selv liker. Det vil si at jeg kommer ikke til å skrive om produkter jeg ikke kan gå god for.

Produktene jeg får sponset, vil jeg gi ut til mine lesere i form av konkurranser og giveaways. På den måten kommer det dere til gode, slik jeg ønsker.

Alle produktinnlegg som inneholder sponsing, er merket slik at det kommer frem at produktet i innlegget er sponset eller inneholder reklame. Dette er man som blogger pålagt å gjøre iflg Markedsføringsloven. Skulle jeg motta sponsede produkter for over den summen som er skattbar, så lover denne regelrytteren ta seg av det.

Bloggen min er kun en hyggelig hobby, og ikke en jobb eller et levebrød. Husk det!

 

Dere kan lese mere om mine samarbeidspartnere under den aktuelle fanen under headeren.

Foreløpig har jeg et stjernelag bestående av:

10453187_10152476529275930_1049286885_n

561513_10151124253146161_2081507433_n

VITA.NO logo png

 

Gleder meg til å samarbeide videre med disse flotte firmaene, håndvalgt for en grunn og av meg selv!

louise-300x113

 

 

 

Ungen har brukt deodoranten som slikkepinne….

2014-06-22 00.35.09

 

Maaammmaaaa! Jeg hører ropene til lille Gabriel fra badet. Ruller meg ut av senga etter middagshvilen, og går inn på badet. Der står han altså med storesøsterens deodorant i hendene. «Jeg har æsj på tunga mi» , sier han. Spør så hva han har gjort med den deodoranten han har i hendene. «Jeg slikket på den!», kom det kjapt. En ting er all den driten en deo inneholder som neppe er sunt å få i seg, men han har faktisk slikket på noe man tar under svette armer. Hva skal man si? Jeg lurte et sekund på om jeg skulle ringe Giftsentralen, men tror vel neppe han har fått i seg så mye. Det smakte tross alt dritt! Jaja, det er mye man skal være vitne til som mor…

louise-300x113

 

Jeg har drukket mere alkohol som gravid, enn som mor med barna tilstede…

imsis547-053_jpg_533997b

 

(Bildet er lånt fra Klikk.no)

Noen ganger må jeg bare skrive spontane blogginnlegg, og dette er et av dem. Jeg leste nettopp et veldig godt innlegg, postet av ei venninne på facebook,  fra Kirkens Bymisjon som oppfordrer foreldre til å tenke seg om angående alkohol og barn nå på sommeren.

Da jeg var gravid med Sanne som 23-åring, visste jeg det ikke før jeg var 8 uker på vei. Hun var ikke planlagt, og ble heller en gledelig overraskelse da vi fikk summet oss litt. I løpet av disse to månedene, hadde jeg vært på to fester og drukket alkohol. Veldig dumt, men det nytter ikke å være etterpåklok.

Som mor med barn tilstede, mener jeg faktisk at man ikke skal drikke alkohol. Man har det fulle ansvaret for sine barn, og skader de seg og må dra på sykehuset, er det kjedelig å måtte vente på taxi fordi man har drukket. Jeg kommer fra et hjem med veldig lite alkohol, og det syns jeg har vært veldig bra. Juleøl og akevitt var aldri noe tema for oss på juleaften for eksempel. Jeg vet at det er helt vanlig at folk drikker en øl eller et par glass vin til maten, og jeg forstår det godt. Allikevel velger jeg å ikke drikke noe. Jeg syns det er viktig at i alle fall en av barnas foreldre er 100% edru om noe skulle skje. Sanne har alvorlig astma, og tilstanden hennes snur svært raskt. Mulig at det ligger en tanke bakerst i hodet som sier at jeg må være på allerten om noe skjer…?

Robert tar seg gjerne et par øl og rister på hodet av min svart/hvitt-holdning. Men vi er enig om at fulle foreldre og barn IKKE hører sammen uansett. Poenget med dette innlegget er at dere som foreldre skal reflektere litt over hva dere selv syns er greit. Hvor mange øl er det greit å ta før dere endrer oppførsel og gjør barna deres utrygge? Finn en grense dere selv føler henger i tråd med deres eget standpunkt til spørsmålet, og handle etter det.

Ha en riktig god lørdagskveld enten dere drikker øl, vin eller brus 🙂

louise-300x113

Jeg gruer meg litt til ferien…

nedlasting

 

Det er ille å si det, men jeg gruer meg faktisk litt til ferien. Sanne hadde sin siste skoledag i dag, og ferietiden står for døren. Normalt sett gleder man seg til dager med familien, gode opplevelser og fine ferieturer. Men for meg med M.E, betyr denne tiden at jeg mister timene alene på dagtid når resten av familien er på skolen, i barnehagen og på jobb. Jeg er så dårlig på dagtid at jeg er helt avhengig av ro og hvile rundt meg. I ferien er alle hjemme, barna skal aktiviseres og støynivået er høyt. Dette fører til at jeg blir dårligere, og sikkert også sengeliggende store deler av dagen. Det er slitsomt å være så dårlig, men det er enda verre å kjenne på utilstrekkeligheten av å ikke kunne opprettholde et normalt familieliv. ALLE må ta hensyn til meg, og jeg føler at jeg setter begrensninger for hele familien. Jeg fratar de muligheten til å være sammen som familie, og belastningen på Robert blir større uten min hjelp. Jeg har lovet meg selv å ikke fokusere på disse tankene, men det er vanskelig å la være…

Når man går på AAP slik jeg gjør, får man bare 66% av lønnen sin fra NAV, og ingen feriepenger. Man får to skattefrie utbetalinger i juni, men det er ikke snakk om store summer. Det sier seg selv at man ikke har råd til de dyreste ferieturene med den inntekten der. Det er forsåvidt greit, for jeg mener det skal lønne seg å jobbe for å ha penger til slike goder. Heldigvis hadde jeg en god forsikring gjennom arbeidsgiveren min, slik at økonomien går fint rundt allikevel. Hadde jeg visst at jeg skulle bli så syk i så ung alder, hadde jeg skaffet meg enda bedre tilleggsforsikringer. Nå er jeg også heldig å ha en mann å dele utgiftene med, og en snill familie. I år har vi fått en uke på Anfi del Mar på Grand Canaria av min mor og stefar. Det betyr at det blir en fin ferie på hele familien, og det er jeg takknemlig for. I tillegg skal vi en liten tur til København, samt en uke på hytta til svigerforeldrene mine. Nå mener ikke jeg at det er en menneskerett å reise på fine ferier, men for meg betyr det mye at barna får oppleve ting i ferien. Det er ikke så mye som skal til for at de blir fornøyd, og hytta er like stas som Grand Canaria i deres øyne.

I skrivende stund ligger jeg her og psyker meg opp til å overleve disse turene. Ikke bare skal jeg overleve, men jeg må strekke strikken hva helsa angår, ekstra langt. Jeg håper jeg klarer det. Pass er fikset, NAV har godkjent reisene, og M.E-legen har presisert viktigheten av miljøforandring. Nå er det opp til meg å lytte til kroppen, og ta en dag av gangen! Klarer jeg det, har jeg et godt utgangspunkt.

Håper sommeren blir fin for oss alle 🙂

louise-300x113

Klippe-tante fikser ungens skamklipp!

Gabriel på 3 1/2 år klippet seg selv her om dagen, og i dag kom den snille tanten hans for å fikse opp i fadesen.

Innlegget om da han klippet seg selv, finner dere HER.

Klippe-tante er utdannet frisør, og er en av få som for lov å klippe Gabriel. Han syns det nemlig er fryktelig skummelt å høre saksen suse rundt ørene hans. Hun kommer ofte hjem til oss slik at jeg slipper å bruke energi på å komme meg til salongen, og barna slipper å slå seg vrang på samme sted. Veldig praktisk med god hjelp fra familiemedlemmer som dette 🙂

Her sitter Gabriel med god utsikt utover Christinedal mens sveisen blir fikset:

2014-06-19 18.38.18

 

Her ser dere hakket han laget selv:

2014-06-19 18.38.45

Jeg har lyse striper, og dette er mitt eneste og foreløpig siste selfie:2014-06-19 19.29.24 HDR

Ikke det mest flatterende bilde kanskje, men for meg var det en utrolig god opplevelse å bli dullet litt med.

Hele familien ble fine på håret, og vi takker Klippe-tante så mye for hjelpen 🙂

 

louise-300x113

 

 

10 års jubileum – som sykepleier

2014-06-19 12.15.21

 

Da vi gikk forbi Rådhuset på tirsdag, så vi mange festkledde mennesker. Det var nemlig avslutningsseremoni for mange nyutdannede sykepleiere. Jeg fikk skikkelig flashback til min egen seremoni for 10 år siden. Det var en varm og solrik dag, og mamma og tante kom med toget fra Fredrikstad i bunad for å overvære det hele i Rådhuset. De satte seg helt feil da de kom inn i salen, og jeg som stod på galleriet, hadde ingen mulighet til å si i fra. De satt nemlig på de reserverte plassene til Høyskolens lærere! På slutten av seremonien skulle lærerne våre reise seg slik at vi kunne gi de en skikkelig applaus. Reiste seg gjorde jaggu de to bunadskledde damene jeg hadde med også! Det må ha vært en flott følelse å oppleve 300 ferdige studenter klappe for seg uten å ha gjort en dritt….:-)

Jeg har alltid visst at jeg skulle bli sykepleier, og jeg startet derfor på Høyskolen i Oslo som 19-åring. Det var en dyp kontrast å komme fra party-tur på Kreta og russetid, til å skulle pleie syke og døende. Men jeg hadde noen fine studieår med gode studiegrupper, fikk venner for livet, og bodde i kollektiv. Jeg jobbet som ekstravakt på Cathinka Guldberg Senter, på fødeavdelingen i Fredrikstad, og på Aker sykehus ved siden studiene de tre årene. Vårt kull var det første som fikk bachelorgrad. Sykepleierutdanningen var profesjonsutdanning før. Faktisk gikk vi ett år på profesjon og to år etter bachelorprogrammet.

Jeg ble altså uteksaminert i 2004, og da hadde jeg akkurat fylt 22 år. Det var utrolig tøft å være så ung med et så stort ansvar. Men jeg hadde gode kolleger som lærte villig bort all sin kunnskap, og erfaringen vokste etterhvert.

Jeg har vært heldig i løpet av de 8 årene jeg fikk jobbe før jeg ble syk. Jeg har jobbet på medisinsk avd, kirurgisk avd, på poliklinikk, i omsorgsbolig og på sykehjem. Jeg har vært sykepleier, ressurspool-sykepleier og avd. sykepleier.

I fremtiden er jeg litt usikker på hva jeg skal jobbe med, da sykdommen setter sine begrensninger. Allikevel vil jeg alltid være stolt og takknemlig for yrket mitt.

Jeg vil benytte sjansen til å gratulere alle mine kullinger fra Høyskolen i Oslo, avd sykepleierutdanningen, med 10 års jubileet. Vi gikk igjennom både en omorganisering ved å flytte alle de tre avdelingene (Aker, St. Hanshaugen og Ullevål) ned til Pilestredet, og vi var de første studentene som fulgte bachelorprogrammet.

Gratulerer så mye til meg, og mine gamle studievenner!

louise-300x113