Nå blir et barn/ungdom en offentlig person?

rp_dans.jpg

//bildeutklipp fra Fredrikstad blad//

For noen uker siden fikk jeg en utrolig koselig henvendelse fra min barndomsvenninne, Turid. Hun hadde funnet noen gamle avisutklipp fra tiden da jeg drev med sportdans. Dette var utrolig morsomt fordi jeg faktisk ikke har disse klippene selv. I dag så jeg på bildene igjen, og kom på en hendelse fra denne tiden.

Fra jeg var 6 år til jeg fylte 17 år danset jeg aktivt. Veldig mange i min hjemby visste godt hvem jeg var. Jeg var stadig i avisen sammen med min dansepartner, Christopher, og vi danset oppvisninger på alt i fra kommunens julebort til Momarkedet og Tusenfryd. Jeg måtte tidlig leve med å være et barn og en tenåring folk visste navnet på.

Å være danse-Louise ble jeg vant til. Episoden jeg ikke syns var grei, er imidlertid knyttet til meg som bare Louise. Jeg stod til konfirmasjon som 14 -åring i Kråkerøy kirke. Å være fjortis er ikke alltid så greit. Man er midt i en sårbar periode både når det gjelder utvikling, person og kropp.

En dag skulle mamma og jeg en tur til byen. Sentrum av Fredrikstad er ikke særlig stort, og er man i byen så får man med seg alt som er nytt rimelig fort.  

Utenfor fotografen hvor jeg hadde tatt konfirmasjonsbilder, hadde de smelt opp en plakat på 3 x 3 meter med bilde av meg på i full bunadsstas. Det hang på selve husveggen og enhver kjeft i Fredrikstad kunne se det. Dette hadde de gjort uten å infomere 14-åringen det var bilde av.

Jeg var fortvilet!

Vi gikk så inn til fotografen og spurte hvordan de kunne gjøre sånt uten engang å spørre om jeg syns det var greit. Vi fikk da til svar at jeg var en offentlig person så da så de ingen grunn til å spørre først.

For det første var jeg et barn, for det andre lurer jeg på når jeg fikk status som offentlig person, og for det tredje må man innhente samtykke fra offentlige personer også.

Så da ble jeg hengende der da i over 1 år til allmenn skue…

Jammen bra bilde var fint!

10 år senere stod mitt og Roberts brudebilde utstilt i Rådhuset i forbindelse med en konkurranse/utstilling. Det var bare hyggelig for det spurte fotografen pent om var greit. Dessuten fikk vi bildet i gave etterpå!

Når jeg legger ut bilder av barna, spør jeg de alltid først og de får se bildene før de blir publisert. Viktig det!

louise-300x113

2 Comments:

  1. Huff, ja noen eier ikke skam. Joda, greit nok at du sånn sett kanskje var å anse som en offentlig person. Men DET bildet var jo ikke av deg i offentlighet. Det var jo et bilde av deg privat, og det er det ikke bare å bruke sånn helt uten videre.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge