Man hører om fødselsdepresjon og barseltårer, men hva med angsten…?

46790_430823832196_4730123_n

Da jeg kom hjem fra Rikshospitalet som nybakt tobarnsmor, fikk jeg stifte bekjentskap med en ny side av meg selv. En morgen tidlig i permisjonen med lillemann, våknet jeg med angst i kroppen. Jeg var plutselig livredd for at noe skulle skje med meg slik at jeg døde fra barna mine. Nå er det ganske vanlig å være redd for akkurat dette fordi man vet at disse små kroppene er totalt avhengig av deg som mor, men normalt sett så slipper man tanken etter liten stund og fokuserer på noe annet.

Jeg klarte imidlertid ikke å slippe tanken på at noe kunne skje meg. Det blir som barseltårer og fødselsdepresjon. Det er helt normalt med barseltårer når melken kommer, men dersom dette fortsetter kan det gå over til fødselsdepresjon. Jeg er jo utdannet sykepleier, så min redsel ble knyttet til sykdommer. Jeg har vært vitne til mange triste historier i min tid som sykepleier. For meg var ikke de alvorlige diagnosene alltid diagnoser i en arbeidshverdag, men mennesker med en urettferdig skjebne i møte. Når man får slike mennesker og historier tett på kroppen, gjør det noe med deg som menneske. Jeg ble livredd for å ikke oppdage sykdom hos meg selv. Sjekket føflekker daglig og undersøkte kroppen for kuler. Heldigvis har jeg to gode sykepleievenninner, Inger-Helen og Vibeke, og en barndomsvenninne, Birgitte, som er lege. De måtte stadig vekk realitetsorientere meg når jeg oppdaget mulige funn på alvorlig sykdom.

Etter noen uker var jeg utslitt. Jeg dro til legen for å få noen råd om hvordan jeg skulle takle denne frykten min. Hun tilbød meg noen timer med kognitiv teori på hennes kontor. Det tok jeg i mot med glede, og hadde god utbytte av dette. I tillegg leste jeg boken «Sjef i eget liv» av Ingvard Wilhelmsen. Heldigvis fikk jeg kontroll på denne angsten min og kunne nyte resten av permisjonen min med lillemann.

Jeg vet jo at de kartlegger risikoen for fødselsdepresjon på helsestasjonen når vi kommer dit, men jeg kunne ønske at de også tok opp angst som tema. Det er mange nye følelser som settes i sving når man blir mor. Klarer jeg å ta vare på barnet mitt? Tenk om det skjer barnet noe? Tenk om det skjer meg noe? Noen ganger kan disse normale tankene slå rot og bli usunne. Når blir de det? Jo. det blir de når de utløser panikkanfall/angstanfall og/eller surrer rundt i hodet ditt store deler av dagen.

Mitt råd til mødre som sliter med det samme, er å ta en tur til fastlegen. Man er selv ansvarlig for sin egen livskvalitet og barnet trenger en mor som har det bra HER og NÅ. Fremtiden kan tross alt ingen spå….

louise-300x113

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge