Kreftfri nå tro?

I kveld er det akkurat 1 uke siden jeg sjekket inn på dette nydelige rommet på Ullevål Hotell.

Jeg fikk nemlig komme dagen før operasjonsdagen og flytte inn på Kirurgisk lettpost ved pasienthotellet. Her ble jeg møtt av et nydelig rom i beroligende duse blå og grå farger, og med det nydeligste tapetet på den ene veggen. Dette rommet var nyoppusset, med pen sofa og lenestol, flott garderobe med kjøleskap og stort bad. Utsikten fra mitt rom i 8. etg viste både Holmenkollen og store deler av Oslo vest. I tillegg fikk jeg primautsikt til helipaden, og det syns denne sykepleieren var svært spennende. Måltidene ble servert i hotellets restaurant, og jeg fikk alle måltidene dekket. Denne posten har sykepleiere på vakt døgnet rundt. En gjeng blide og herlige jenter med mye kunnskap. Posten ledes dessuten av en god og kjær kollega fra tiden på Aker.

Robert fikk dekket en natt inkl kost på hotellet med meg. Men dersom man deler rom med en pasient, kan man være der hele tiden mot et relativt billig vederlag. Jeg tilbrakte totalt 4 netter på hotellet hvorav Robert var der tre netter og Sanne èn natt. Det er enormt stor forskjell på å bo på dette lekre rommet kontra en sengepost. Kunne gjerne bodd der en uke til, og jeg savner faktisk stedet allerede.

Jeg sjekket altså inn dagen før, og det var godt å roe ned før oppmøte kl 08.30 på dagkirurgisk enhet. Ja, for tro det eller ei så er fjerning av en pupp og alle lymfer et dagkirurgisk inngrep.

Som tidligere i dette forløpet, fikk jeg svært god informasjon og mottagelse. Jeg blir stadig imponert over godt helsepersonellet klarer å ivareta et kreftvrak som er redd for å ikke overleve styggedommen. Det skulle egentlig være to overleger som opererte, men den ene ble syk. Allikevel følte jeg meg trygg og fikk topp behandling. Operasjonen gikk fint og puppen og alle lymfer under armen ble fjernet. Kirurgen så kun èn forstørret lymfe i armhulen, men det kan jo være at patologen finner flere lymfer hvor det har vært kreft eller er aktiv kreft når materialet blir sjekket. Uansett kan ikke selve  svulsten true meg lenger – den er ute!

Her har jeg akkurat våknet på post-op!

Det er ikke lov til å snakke i mobil der, så jeg tok en selfie og sendte til mor og far på ferie i Tyrkia, til nære venner og til Robert og broren min som ventet på hotellrommet. En lettet og glad pasient med stor bandasje og overvåkningsutstyr på kroppen. Ikke akkurat mitt vakreste selfie, men en glad-selfie etter 6 mnd på cellegift og nyoperert.

Etter 3 timer fikk jeg snakke med kirurgen før det bar videre bort på hotellrommet mitt med dren i armhulen. De neste dagene var formen god og jeg fikk masse hyggelig besøk og fine gaver.

Jeg er nå hjemme igjen og det merkes at jeg har et stort arr. Det samler seg også en del veske under operasjonssåret og nedover langs siden av kroppen. Det er helt normalt, men blir det for ille så tar jeg turen bort til brystkirurgisk poliklinikk og tapper litt.

Planen videre nå er å ta en CT av indre organer for å se at dritten ikke har spredd seg mens jeg har vært under cellegift (Taxolen funket ikke og kulen vokste), samt møte til planlegging av stråling som starter i august. Og så skal jeg tilbake på poliklinikken og få patologi-svarene fra det som ble operert ut.

Det blir noen svært nervepirrende dager i juli med disse svarene, men jeg må forsøke å holde et godt fokus og bli venn med angsten. Jeg er redd for både spredning til fjernorganer og for tilbakefall. Ganske naturlig det med en sånn skummel sykdom.

 

Jeg håper dere vil følge meg på veien videre…

Tusen takk til alle dere som heier og som tenker på meg!

Følg gjerne facebook-siden HER for oppdateringer om nye innlegg på bloggen.

7 Comments:

  1. Verdens fineste selfie❤️
    Heier på deg 👍🏻

  2. Tommel opp for deg, du er kjempetøff. Nå håper jeg at ting går din vei og at det ikke er spredning til andre organer.
    Masse lykke til videre, og en forhåpentligvis god sommer. 💟💟

  3. Vi krysser fingre og håper på at resultatene er helt topp.

    Jeg heier og heier…

  4. #teamlouise har alle tommelfingerne i været!

    Du ser skambra ut, og for en innstilling!!!

    • Ikke bare tomler i været! Hele hender! Store og små, vi er her ogheier på deg 💙
      Jeg ble så rørt av innlegget ditt – igjen må jeg berømme deg for at du deler dette, Louise! Jeg kan ikke sette meg inn i din situasjon, men som mamma til en nyfødt kreftpasient… at du orker å dele med oss som heier på deg, er imponerende.

      Vi fortsetter å krysse fingrene for deg 💙💙💙

      #teamlouse!

  5. Tenker på deg, Louise!👭

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge