Kontrasten er stor mellom bloggevent og mørkt soverom…

louisepåevent

Bildet er lånt av Lindah i Grodfamiljen.

Det ser ut som jeg drikker vin med begge hendene, men til mitt forsvar så er jeg med på vinsmaking. Måtte jo kåre en vinner…

Fy flate, så dårlig jeg har vært denne uka!

Jeg har vært dårlig helt siden bloggeventet forrige torsdag. Eller, på fredag var egentlig formen veldig god. Jeg stod tidlig opp, fulgte Sanne avgårde til skolen og tok meg av Gabriel som hadde planleggingsdag i barnehagen. Jeg vet jo at jeg alltid får en smell etter jeg har vært med på en aktivitet, så jeg hadde avtalt med mamma og far at jeg og barna skulle reise hjem til Fredrikstad  denne helga siden Robert var i Italia. Jeg er for dårlig til å kunne passe barna en helg alene. Det gikk veldig fint helt til fredag kveld. Jeg blir nemlig dødssliten kognitivt av å kjøre bil.

Helt siden fredag kveld har jeg lagt det meste av døgnet i senga. Føles ut som om jeg har skikkelig influensa, og på lørdag morgen klarte jeg ikke å gå på dass engang før på ettermiddagen. Nå har jeg altså over en uke med restitusjonstid etter å ha vært på en 5 timers sosial aktivitet. Det er faktisk det normale folk klarer å gjøre ETTER jobb på en hverdag. Tenk det!

Jaja, men selv om jeg nå har vært grisedårlig ei hel uke – kan jeg jaggu si at det var VERDT det!

Jeg føler at jeg har fått så mange nye venninner gjennom Familieprat. Gode jenter som alltid er der for en prat når jeg trenger dem. Det er jeg så takknemlig for! På torsdag fikk jeg møte flere av dem, og klemmene de gav meg var gull verdt.

Fredag kunne jeg klikke meg inn og lese ord om meg selv som fikk tårene til å renne av takknemlighet. Jeg har jo vært minimalt ute blant folk de siste to årene og har følt meg lite verdsatt som menneske. Men disse ordene gjorde noe med meg:

Lindah, Grodfamiljen:

Louise känner jag sedan tiden då vi bodde i Oslo. Hon har hjälpt mig massor under min sjukdomstid. Louise är nämligen sjuk hon också. Dock inte i cancer utan i ME. Samtidigt som det är många skilnader mellan dessa sjukdommar finns det även likheter i hur man kan må till stunder. Hon har därför varit en stor tröst och hjälp många gånger då jag varit så trött att jag bara legat i sängen och skakat. Tack underbara du för all hjälp <3″

Trine Lise, Fru Jacobsen:

Louise har jeg fulgt siden hun begynte å blogge for familieprat. Hun har et beundringsverdig positivt syn på livet selv om hun er hardt rammet av ME. Hun får meg stadig til å le, og jeg er så utrolig glad for at jeg har fått bli kjent med henne. Hun er superkoselig og hun fikk meg virkelig til å slappe av selv om jeg ikke er såå keen på store forsamlinger lenger.”

Jeg ble så utrolig rørt!

Jeg fikk kjenne på det å bare være Louise. Ikke var jeg pasient, ikke var sjuk (i hvertfall ikke akkurat da), ikke var jeg mamma, kone, søster, datter, barnebarn osv. Jeg var Louise som skrattet, lo, koste meg og delte en kveld sammen med flotte jenter med samme interesse som meg.

Det er vanskelig å forklare hvor godt det kjennes, og om jeg får bare en slik kveld i halvåret så skal jeg være fornøyd.

Jeg har hele tiden vært så redd for å miste meg selv fordi sykdommen ligger pakket rundt meg som vatt, men nå vet jeg at Louise finnes der inne….om så bare for 5 timer 🙂

Tusen takk til alle Familieprat-jentene, til mamma og far som tok seg av barna i helga og til Robert som nå må gjøre alt hjemme fordi jeg valgte å bruke energien min på dette 🙂

louise-300x113

(Lest 5 ganger, 1 lest i dag)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge