Kata vs. Rumba

rp_kata-780x10241.jpg

Her om dagen hentet vi Sannes karatedrakt, og dette måtte jo dokumenteres. Da jeg var ung, drev jeg med sportsdans i mange år. Jeg trente opptil 5 ganger i uka på altfor høye heler i altfor usunne kroppsstillinger. Jeg kan love dere at en slik trening ikke er spesielt gunstig for en kropp i vekst. Jeg holdt på slik til jeg var 16 år gammel. Da veide jeg 49 kg, hadde slimposebetennelser i begge knær, slitasjeskader i ryggen i tillegg til at den hadde vokst skjevt, og hypermobile ledd. En del av disse skadene dro jeg jo med meg inn i voksenlivet…

På bakgrunn av min erfaring ønsket jeg ikke at min datter skulle hverken danse eller turne. Gleden var stor da avkommet ville starte på karate. Dette er en individuell idrett hvor konsentrasjon, koordinasjon, styrke og utholdenhet står i fokus. Dessuten er det lite skader å spore. Hun syns det er kjempe gøy, og det syns jaggu jeg også.

Min familie har spydd ut tusenvis av kroner på sko, kjoler, privattimer, hår/sminke, reiser i forbindelse med konkurranser og treningsleirer opp i gjennom årene. Visst var det moro mens det varte, men om det var verdt det er jeg usikker på i dag. Jeg led i tillegg av en stor dose prestasjonsangst før oppvisninger og konkurranser. Sanne får trene på sine egne premisser en dag i uka. Graderingene får hun ta i sitt eget tempo uten press fra omgivelsene rundt. Idrett skal være gøy og ikke super alvorlig i en alder av 8 år – slik det var for meg.

Denne drakten koster 350 kr. Til sammenligning kostet en av mine mange kjoler 20 ganger så mye….for 20 år siden. Dessuten kan min unge forsvare seg om det skulle oppstå en akutt truende situasjon når hun blir større. Slik jeg ser det, vil hun ha mere nytte av det enn å kunne danse sving på fest!

louise-300x113

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge