“Jeg skal aldri presse mitt barn!” Det var det da…

karatetegning

I min oppvekst drev jeg med sportsdans på høyere nivå. Jeg har alltid likt å danse, men jeg ble aldri fortrolig med presset rundt. Jeg kastet opp av nervøsitet foran hver konkurranse selv om det  gikk bra hver gang. Jeg likte ikke at hele byen jeg kom fra visste hvem jeg var, og jeg likte ikke å danse oppvisninger foran en haug med folk.

Jeg sverget derfor på at når jeg en gang ble mor, skulle ikke mine barn bli presset til aktiviteter eller drive med konkurranseidrett mens de var små. Dette holdt jeg nesten på å glemme i går….

Vi fulgte nemlig frøkna i huset på sin første karatetrening i går. Hun var den eneste jenta, og veldig spent før det startet. På treningen var det barn fra 6 til 10 år, både nybegynnere i treningsklær og barn med orange belte som hadde trent karate en stund. Robert, lillemann og jeg fikk sitte og se på det hele. Hun digget treningen fra første stund, og det gledet oss tre som satt på sidelinjen. Hun klarte øvelsene godt med tanke på at det var hennes aller første trening. Helt perfekt var det naturlig nok ikke, og det var da engasjementet fra hennes far tok litt vel overhånd:

– Sanne, venstre ben foran. Bytt ben! BYTT BEN!

– Sanne, vri knoken din når du slår!

– Bukk, Sanne, du skal takke sensei!

Til slutt måtte jeg minne Robert på at det var treneren med sort belte og hjelpetreneren med lilla belte som hadde ansvaret for å lære og rette på henne under treningen. Heldigvis hørte ikke frøkna faren så godt, da hun var mere opptatt av å sparke så hardt i puta at makkeren hennes falt i bakken. Hun var strålende fornøyd med at de andre guttene syns hun var sterk til jente å være 🙂

Da vi kom hjem etter trening, gikk jeg selv i baret. Jeg hadde nemlig ubevisst pugget slag og spark under treningen, slik at jeg kunne øve med henne hjemme frem til neste trening. Perfeksjonisten var løs!

Hallo, hvor var tanken om at dette kun skulle være gøy og ikke seriøst?! Jeg måtte bite i meg hva jeg akkurat hadde gjort. Sanne selv vil trene to ganger i uka for å bli god. Det syns jeg egentlig er for mye, men når jeg tenker meg om så er det bedre at hun trener en time ekstra med trener enn at jeg skal dukke opp hver kveld med knyttede knoker og kommandere henne til å øve på presise slag og spark…

Jeg får holde meg skinnet slik jeg har lovet meg selv, og aldri glemme at hun kun skal trene karate så lenge hun syns dette er GØY!

 

louise-300x113

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge