Jeg må godta at hun velger sin egen stil…

2016-02-29 14.13.35

Sanne liker ikke skjørt. Hun liker ikke kjoler eller strømpebukser heller. Hun hater det faktisk.

Det finnes ikke en eneste struttekjole i vårt hus. Ikke en Frost-kjole eller en prinsessekrone. Skal hun i bursdag, er det kun to skjørt hun til nød kan bruke. For å få til det, må jeg krangle med henne i timesvis.

Hun er eneste jente på mine svigerforeldres side, og svigermor ble overlykkelig da hun fikk vite at hennes første barnebarn var ei jente. Hun gikk til innkjøp av nydelige kåper, vakre kjoler og smykker. Hun brukte det såvidt frem til hun ble fem år. Tidligere denne uka skulle de på teater og se Mary Poppins. Svigermor ønsket at hun skulle pynt seg, men ungen troppet opp i hettegenser og saggebukser…

“Du må bare tvinge henne til å pynte seg”, sier broren min. Det er jo jeg som er mammaen, og jeg bestemmer. Men det nytter ikke. Hun mener selv at hun er ei guttejente, og at det må vi bare godta det. Da vi var i butikken for å handle klær, prøvde jeg å prakke på henne søte bluser og gensere – til ingen nytte. Får hun ikke velge selv, så går hun heller ikke med det. Ungen satte seg på bakbeina, og gikk ikke der i fra før jeg hadde gått med på å kjøpe to saggebukser, to hettegensere og den jakken på bildet over med Hawaii-roser i str 14 år.

Sanne lekte ikke i dukkekroken da hun gikk i barnehagen – hun lekte wrestling. Allerede da startet hun å utvikle sin egen stil og sin egen identitet. Jeg har bestemt meg for å støtte henne på hennes vei. Hvem er jeg til å bestemme hva som er de rette klærne, den rette hårfrisyren eller de rette skoene?

Bare Sanne vet hva som er rett  – for henne!

louise-300x113

6 Comments:

  1. He, he en kjent problemstilling. Jeg har bestemt meg for at det er bedre å være selvkledd og fornøyd enn velkledd og utilpass. Jeg får enda lirket på gutten vår pentøy til gyldne anledninger, men jeg finner harn mest i ulltøy eller i fotballdrakt. Det har forresten vært en liten periode med dressjakke og cowboyhatt fordi det store har vært å leke tryllekunstner.

    Lykke til ! – og husk at klær bare er klær og hår alltid vokser ut igjen. Det er tæl i jenta og det er jo en god ting. Selv om også jeg hadde ønsket å pynte jenta mi i ny og ne, men enda viktigere hadde det vært at hun fikk utvikle sin egen personlighet 🙂 Håper du og henne finner en løsning som dere synes er kult 🙂
    Nann Karin recently posted…Bli med videre da velMy Profile

    • Ha ha ha, dressjakke og cowboyhatt faktisk 😉 Herlig! Sønnen min flyr også rundt enten i fotballdrakt eller ulltøy, men han tar gjerne på seg skjorte i hyggelig lag.

      Hun troppet opp i bursdag i den for store Hawaii-jakke sist vi var i Fredrikstad. Heldigvis lo mamma bare. Men hun får ikke gå sånn på 17. mai altså. Et sted går grensa.
      Louise recently posted…Jeg må godta at hun velger sin egen stil…My Profile

  2. Jaa, du må la Sanne vera Sanne. Ho må få bestemma sjølv, blir berre verre for alle partar å tvinga ho til å gå med kjolar og sånt.
    Her er det eit omvendt problem, eg får heller ikkje Kjirstina til å kle seg i klede ho ikkje vil sjølv og det har gjort at ho har dukka opp med dei utrulegaste kombinasjonar. Eg skulle gjerne sett Kjirstina i litt meir praktiske klede innimellom, men ho må nesten få velja sjølv, akkurat som Sanne <3

  3. Veldig fint innlegg. Bra at ho har funnet sin stil , men dumt hun ikke vill pynte seg med kjole og skjørt da.. men det kan jo hende ho skifter mening etterhvert. Men det er viktig at ho føler at ho får lov å være den ho vill på en måte :-)!

    • Hei Therese!
      Det viktigste er nok å få være den man vil. Klær er en viktig del av identiteten vår, og den utvikles hele livet. Dumt at hun aldri vil pynte seg, men fint at hun er tøff og står for sine valg. Takk for fin kommentar 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge