Jeg har et høysensitivt barn…

rp_468_2014_05_06_1116541.jpg

Jeg har alltid visst at Gabriel på 4 år er høysensitiv. Når jeg nå leser i magasinet “Glade barn nr 02/14”  om at barnehagene ønsker å ta mere hensyn til disse barna, blir jeg glad inni meg.

Å være høysensitiv er et personlighetstrekk ca 20 % av befolkningen har. Det innebærer at nervesystemet bearbeider sanseinntrykk på en mere detaljert måte enn resten av oss. I artikkelen forklarer pedagogen Susanne Møberg hvordan det er å være et høysensitivt barn på følgende måte:

“De høysensitive barna barna legger merke til flere ting, de oppfatter flere nyanser i omgivelsene og er mer påvirket av stemninger og inntrykk, som lys, lyd lukt, sult, smerte og trøtthet. Samtidig kan de lettere bli overveldet av tidspress og forandringer, uforutsigbarhet og konkurranse.”

De høysensitive barna er også de små perfeksjonistene som stiller høye krav til seg selv, er redde for å gjøre feil og får lett dårlig samvittighet. De er ofte svært empatiske, leker med stor innlevelsesevne, og liker kunst og musikk.

Det sier seg selv at disse barna blir fortere slitne enn andre barn. De gir nok mye mere av seg selv i hverdagen og blir fortere utmattet på grunn av dette. De blir rett og slett fortere overstimulert og reagerer med stress, trøtthet og konsentrasjonsproblemer. Når man blir over stimulert må man ha ro rundt seg for at nervesystemet skal få en pause fra stimuli. Det blir nå oppfordret til at barnehagene skal lage et sted eller et rom hvor de høysensitive barna kan trekke seg tilbake for hente seg inn igjen.

Lille Gabriel på nå 4 år, er et slikt høysensitivt barn. Jeg er jo et høysensitivt menneske selv, og dette personlighetstrekket blir enda mer forsterket på grunn av ME-sykdommen min. Jeg kjente derfor igjen tegnene hos sønnen min tidlig. Han reagerer veldig på lyder for eksempel. Hvis vi spiller musikk i bilen, kan han sitte med hendene foran ørene og be oss om å sette ned lyden. Han er en gutt full av følelser. Gråter lett om han blir irettesatt (selv med normal stemme), han er utrolig empatisk når han ser andre har det vondt, og han sprer om seg med pompøse ord som “elsker”, “vakkert” og “nydelig”. Han adopterer andres følelser hele tiden og leser deg som en åpen bok. Den lille mannen oppfyller faktisk hele “symptom-lista” for det å være høysensitiv.

Jeg vet at man blir ganske fort sliten mentalt når man tar inn alle inntrykk sterkere enn andre, så det gjelder å tilrettelegge litt for barnet. Det viktigste man kan gjøre som foreldre til et høysensitivt barn, er å gi de ro før de blir overstimulert. Han fikk i lang tid mulighet til å hvile 20 min alene i et stille rom i barnehagen. Han ble da fulgt inn på rommet av en voksen som gjerne sang en sang for han, før han la seg ned på en madrass og slappet av til han følte selv han hadde hentet seg inn. På den måten klarte han å være i barnehagen en hel dag uten å bli totalt utmattet. Han sover mye og liker at det er rolig å stille rundt seg på kveldstid. Dette tar vi hensyn til.

Jeg vil oppfordre dere foreldre som har høysensitive barn til å sette dere inn i hva det vil si å leve med dette. Legg til rette for barnet, og ikke lag unødvendig støy og kaos.

Les gjerne boka “Særlig sensitiv. La sårbarheten bli din styrke” (Cappelen Damm, 2013). Den er skrevet av Elaine Aron som er verdens fremste forsker på høysensivitet.

louise-300x113

(Lest 55 ganger, 1 lest i dag)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge