Jeg gruer meg litt til ferien…

nedlasting

 

Det er ille å si det, men jeg gruer meg faktisk litt til ferien. Sanne hadde sin siste skoledag i dag, og ferietiden står for døren. Normalt sett gleder man seg til dager med familien, gode opplevelser og fine ferieturer. Men for meg med M.E, betyr denne tiden at jeg mister timene alene på dagtid når resten av familien er på skolen, i barnehagen og på jobb. Jeg er så dårlig på dagtid at jeg er helt avhengig av ro og hvile rundt meg. I ferien er alle hjemme, barna skal aktiviseres og støynivået er høyt. Dette fører til at jeg blir dårligere, og sikkert også sengeliggende store deler av dagen. Det er slitsomt å være så dårlig, men det er enda verre å kjenne på utilstrekkeligheten av å ikke kunne opprettholde et normalt familieliv. ALLE må ta hensyn til meg, og jeg føler at jeg setter begrensninger for hele familien. Jeg fratar de muligheten til å være sammen som familie, og belastningen på Robert blir større uten min hjelp. Jeg har lovet meg selv å ikke fokusere på disse tankene, men det er vanskelig å la være…

Når man går på AAP slik jeg gjør, får man bare 66% av lønnen sin fra NAV, og ingen feriepenger. Man får to skattefrie utbetalinger i juni, men det er ikke snakk om store summer. Det sier seg selv at man ikke har råd til de dyreste ferieturene med den inntekten der. Det er forsåvidt greit, for jeg mener det skal lønne seg å jobbe for å ha penger til slike goder. Heldigvis hadde jeg en god forsikring gjennom arbeidsgiveren min, slik at økonomien går fint rundt allikevel. Hadde jeg visst at jeg skulle bli så syk i så ung alder, hadde jeg skaffet meg enda bedre tilleggsforsikringer. Nå er jeg også heldig å ha en mann å dele utgiftene med, og en snill familie. I år har vi fått en uke på Anfi del Mar på Grand Canaria av min mor og stefar. Det betyr at det blir en fin ferie på hele familien, og det er jeg takknemlig for. I tillegg skal vi en liten tur til København, samt en uke på hytta til svigerforeldrene mine. Nå mener ikke jeg at det er en menneskerett å reise på fine ferier, men for meg betyr det mye at barna får oppleve ting i ferien. Det er ikke så mye som skal til for at de blir fornøyd, og hytta er like stas som Grand Canaria i deres øyne.

I skrivende stund ligger jeg her og psyker meg opp til å overleve disse turene. Ikke bare skal jeg overleve, men jeg må strekke strikken hva helsa angår, ekstra langt. Jeg håper jeg klarer det. Pass er fikset, NAV har godkjent reisene, og M.E-legen har presisert viktigheten av miljøforandring. Nå er det opp til meg å lytte til kroppen, og ta en dag av gangen! Klarer jeg det, har jeg et godt utgangspunkt.

Håper sommeren blir fin for oss alle 🙂

louise-300x113

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge