I fugle-helvetes forgård….

Jeg er i veldig dårlig form om dagen. Helgene er ganske tøffe for meg fordi barna er hjemme hele dagen. Det er selvfølgelig hyggelig å tilbringe tid med dem, men de krever jo en viss aktivisering. De har også en tendens til å være høylytte. Jeg er ekstremt lyd og lyssky til tider, så å omgås de hele helga kan fort bli en utfordring. De tar hensyn, men å forklare et barn hvor dårlig jeg blir av lyd, er umulig. Selv ikke voksne forstår det før de har erfart det selv. Vi snakker tross alt om et menneske som opplever fuglekvitter som en vinkelsag i hodet…

På mandag ønsket de små å gå til Østensjøvannet for å mate fuglene. Så hyggelig, tenker dere. Det er absolutt IKKE hyggelig for meg! Jeg er nemlig livredd for fugler. Virkelig redd altså! Hva som får et menneske med fuglefobi til å bosette seg kliss inntil et fuglereservat, har jeg faktisk ikke svaret på. Ren galskap er det i hvertfall. Enda verre er å faktisk oppsøke den gjengen av egen fri vilje.

Det var sikkert hundrevis av små og store jævler som ventet på meg i enden av Østensjøvannet. Straks de så oss med brødpåsan i henda, kom de løpende alle mann (les fuglene). Svære Canada-gjess med unger på slep bl.annet. De gjesse-jævlene der, er like store som Gabriel på 4 år!!! Dessuten har de tenner. Jeg gjentar: TENNNER! Det er rene rovdyra det der. Fysj a meg!

Jeg var altså så redd at jeg trodde hjertet skulle hoppe ut av brystet på meg. Det krydde av fugler både på bakken og i lufta, og alle var ute etter brødskalken Gabriel hadde i hånda. Fikk jaget Gabriel og Sanne med brødet litt bort fra meg selv, og heldigvis fulgte alle fuglene etter dem. Alle, bortsett fra ei svær GÅS! Gåsa nektet å slippe det olme blikket sitt fra mitt, og hun fortsatte å gå mot meg. Panikken grep tak, så jeg løp det jeg kunne og gjemte meg under ei bru. Gåsa fulgte selvfølgelig etter. Hvor stor er oddsen for det? Jeg stod og skalv med gåsa foran meg, til resten av familien fant meg under brua noen minutter senere. Gåsa måtte jo se at jeg ikke hadde mat, så jeg vedder på at hun stod der på pur f… 😉

 

fugler

 

Det er en lekeplass for barna der også, og der var det ingen fugler for øyeblikket. Vi satte oss ned på en gressplenen full av fugledritt, og spiste deilig vannmelon og chips. Der ble jeg helt til pulsen hadde sunket til det normale igjen.

Barna koste seg, og jeg var utslitt. Men hva gjør man ikke for barna sine, sier jeg bare…

Ps: Jeg ønsker meg IKKE en undulat til jul!

louise-300x113

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge