Hvil i fred, nydelige jente!

Min nydelige tidligere arbeidskollega og venninne, har sovnet inn….

Det føles så ufattelig vondt og trist, ikke bare fordi hun var ung med mange år igjen å leve, men fordi hun var akkurat den hun var.

Vår historie startet høsten 2008 da jeg begynte i ny jobb som avd. sykepleier i en omsorgsbolig/demenskollektiv for eldre. Jeg var nervøs, led av prestasjonsangst og følte meg veldig ung for en slik rolle. Jeg trengte trygghet og oppmuntring, og her kom denne flotte jenta inn i bildet. Med sin ramsalte nordnorske humor, faglige dyktighet og hennes evne til å lære meg til å stole på meg selv og mine vurderinger, ble hverdagen lærerik, morsom og spennende. Hun var elsket av beboerne og deres pårørende, og hun var en svært godt likt kollega. Hun tok gjerne en “støyt for laget” når det gjaldt å gi beskjed om forhold som trengte å komme til ledelsen eller til andre av boligens støttefunksjoner.

Hun var ikke bare en god kollega, men også en god venn. Mange pauser ble tilbrakt på verandaen med en kaffekopp i handa og gode samtaler. Tror ikke det er en ting jeg ikke har diskutert med henne om livet. Ville man ha en ærlig mening, så var dette jenta å spørre! Hun laget dessuten verdens beste pavlova, og den har jeg forspist meg på mange ganger.

Våre veier arbeidsmessig, ble skilt i 2010, men vi fortsatte å holde kontakten med hverandre. Hun fortsatte å lære meg nordnorske vitser, få meg til å senke mine egne krav til meg selv, gi meg råd om barneoppdragelse….OG gratulere meg med samenes nasjonaldag hvert år i et forsøk på å få meg til anerkjenne mine nordnorske aner litt mer.

Da jeg snakket med henne for en drøy uke siden, forstod jeg hvilken vei det gikk, men jeg trodde ikke det skulle gå så fort allikevel. Hun har betydd mye for mange, men mest av alt har hun sørget for å være en god kone og mor. Tre små barn følger hun nå fra skyen hun sitter på høyt der oppe. Jeg vet hun vil være med de og oss, på sitt vis, i fremtiden.

Kjære nydelige jente, takk for alt du gav meg og for at du viste meg at livet skal LEVES og at HUMOREN er et av de viktigste egenskapene et menneske kan ha. Vi har mange gode minner sammen, og de skal jeg ta godt vare på.

2014-06-10 17.09.59

 

Et lys for Hemmingsjords dronning, og en bukett peoner jeg fikk av snille svigermor i dag.

Carpe diem!

 

louise-300x113

(Lest 9 ganger, 1 lest i dag)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge