Har funnet en kul fyr – han er psykolog!

rp_2015-10-08-14.20.28-768x1024.jpg

Nå har jeg vært syk i 4 lange år. Istedet for å bli bedre, er formen verre enn noen gang…

Jeg gav meg selv 4-5 år å bli helt frisk på. Jeg trodde oppriktig at det var nok, og at ME-spesialisten og de andre legene tok feil. Hele tiden har jeg levd med en tanke om at jeg skulle være mye bedre nå etter 4 år. Etter et besøk hos fastlegen hvor hun også mente at sjansene var små for at jeg ble helt frisk, og at vi derfor snart måtte søke om ufør, ble jeg tvunget til å innse fakta. Å innse at disse legene muligens får rett allikevel, er tøft for meg.

Jeg har tenkt at jeg ikke vil la meg selv akseptere fordi det var det samme som å slutte å kjempe. Jeg har til og med beholdt bilen min (som ikke blir brukt) i tilfelle jeg kom til å bli “mye friskere neste måned” og kunne jobbe litt. Denne tankegangen har holdt meg gående disse årene, men det er på tide å akseptere nå. Ta livet som det er HER og NÅ. Om jeg blir bedre en gang i fremtiden så får det heller være en bonus.

Jeg fant ut at jeg trengte litt hjelp ift å skulle akseptere min sykdom og tilværelse. I tillegg sliter jeg med å sette grenser for meg selv og andre rundt, noe som igjen fører til at energiøkonomisering blir en utfordring. Heldigvis hadde senteret ved siden av borettslaget et helsehus med en kul fyr som tok på seg oppgaven. Det verste jeg vet er sånne psykologer som bare hører, nikker anerkjennende og sier “hva følte du da?”. Jeg trenger en jovial type som også kan utfordre meg og gi meg konkrete oppgaver. En jeg kan le med, men som også tar meg på alvor. Det har jeg funnet, og i tillegg har han mye erfaring rundt temaet “funksjonstap”.

Så nå bruker jeg en tusing en gang i måneden på å lære meg å si “nei” til meg selv og andre, samt tåle ubehaget rundt det. Jeg lærer å akseptere situasjonen selv om det er vondt, og jeg lærer å prioritere daglige oppgaver i tråd med energiøkonomiseringens tankegang. Hva MÅ jeg gjøre, hva BURDE jeg gjøre og hva SKULLE jeg ha gjort. Å sortere disse er vanskelig for meg, men jeg blir stadig bedre. Det er dessuten godt å ha en ventil å lufte ut irritasjon, bitterhet og annet grums om jeg plutselig skulle trenge det.

Jeg har jo vært i gjennom mye av dette tidligere, men det må stadig gjentas for at man skal jobbe bevisst med det. Denne psykologen jobber egentlig innenfor organisasjonspsykologi, og jeg tror det er veldig bra for meg. De trener jo faktisk folk i å lære stressmestring og å prioritere rett.

Målet mitt nå er å ha en god livskvalitet og prioritere rett sånn at jeg ikke får så harde ME-smeller – jobb og alt annet blir en bonus jeg garantert griper tak i om jeg blir bedre uansett. Det vet jeg!

Man blir ikke frisk av ME ved å gå til psykolog da dette er en autoimmun/nevrologisk sykdom, men man kan lære seg å takle funskjonstapet bedre og å prioritere rett for seg selv og sin egen helse.

louise-300x113

PS: I går fikk bilen min en ny eier. Det er billigere for meg å kjøre taxi de få turene jeg er ute enn å ha den stående i garasjen. Bil kan jeg skaffe meg senere også!

4 Comments:

  1. Så utrolig selvinnsikt du har. Jeg lar meg imponere og jeg heier på deg.

    Ja til å være den beste versjonen av seg selv!

    Klem!
    Avdelingholt/ Anja Holt recently posted…Trend: Nå vil vi bo på sære hoteller – hegnar.noMy Profile

    • Tusen takk for fine ord, Anja! De varmer 🙂 Man er selv ansvarlig for sin egen livskvalitet og sitt eget liv, så da gjelder det å finne de metodene/nøklene til å nå de målene man setter seg. Jeg har nok måttet justere mine mål litt i det siste, men nå har jeg en bedre forutsetning for å oppnå de. Er en liten prosess å klare det, men han psykologen passer på at jeg er på rett spor slik at fallhøyden ikke blir så stor.

  2. Vet hvordan du føler, har gått gjennom det sjøl. Men vet du Louise, du er så flott ei dame, med så innmari mye kunnskap og erfaring fra ditt eget arbeidsliv og gjennom din egen sykdom de siste årene! Du øser av deg selv, og gir håp til så mange. Du er så klok, reflektert og med snert og humor når det trengs, får ikke sagt nok hvor dyktig du er på alle måter! Glad for å kjenne deg, vet at hos deg kan jeg alltid søke råd og trøst, tross din egen helsesituasjon. Heier på deg, Louise!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge