En 9-årings tanker om sine foreldre…

rp_2015-11-07-12.19.19-768x1024.jpg

Sanne er ei følsom jente. Hun er tøff utenpå, men inni rører det seg mange tanker og følelser. Hun har sine utfordringer i livet, og det krever til tider veldig mye av oss som foreldre.

Som syk mamma, føler jeg ofte at jeg ikke strekker til på de områdene jeg vil. Det er så lett å kjenne på sorgen rundt det man ikke får til – i stedet for å berømme seg selv for det man klarer. Jeg tror ingen foreldre lykkes på alle plan, men de fleste gjør så godt de kan.

Jeg har alltid kjent på sorgen ved å ikke orke å følge henne til svømmehallen og se hvor bra hun svømmer. Jeg har også kjent på skuffelsen ved å ikke kunne bli med på sykkeltur, på skøytebanen eller på skoletur med klassen. Men Sanne har ikke sett på dette som noe stort problem.

Her en kveld sa hun:

«Mamma, jeg har verdens beste foreldre. Jeg har en pappa som tar meg med på aktiviteter, som lærer meg å sykle, stå på langrenn og gå på skøyter. Også lager han så god middag! Også har jeg deg, mamma, som alltid forstår meg når jeg blir frustrert, som lar meg få velge klærne mine selv, som leser for meg, som tar meg med på shopping, som hjelper meg med lekser, og som kiler meg på ryggen til jeg sovner hver kveld. Dere hjelper meg på hver deres måte.»

Plutselig slo deg meg at Robert og jeg utfyller hverandre ganske godt. Der jeg ikke kan bidra, står han klar som pappa. Og de tingene jeg er god på som mamma, de gjør jeg faktisk for henne hver eneste dag. Egentlig har jeg ikke så mye «mangler» allikevel. Vi deler bare på oppgavene.

Også har hun en farmor som er rå på å svømme med henne, ta henne med på teater, kino og museum. Hun er egentlig ganske heldig – og hun vet det selv!

Synd jeg ikke har sett det før nå…

louise-300x113

2 Comments:

  1. Fine Sanne❤️

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge