Dette vil jeg ta med meg fra denne tøffe tiden…

Her om dagen kom min kjære venninne Inger Helen på besøk.

Det var så koselig å se henne igjen. Vi møttes på Aker sykehus for mange år siden og ble gode kollegaer. Så ble vi gode venner, faddere til våre barn og kommende svigermødre (i følge våre barn).

Hun hadde med seg en gavepose full av ting som viser hvor godt hun kjenner meg. Det var som om jeg skulle valgt innholdet selv. Jeg fikk til og med en medalje for å være den tøffeste hun kjenner. Slike gaver er veldig koselig å få når man blir syk og slapp. Huden blir tørr og håndkremen er nok den beste håndkremen jeg har fått noen gang. I kveld skal jeg kose meg med Kamille, sjokolademelk og drops. En fristund!

Jeg har fått så mange fine gaver, blomster, omtanke og hjelp i løpet av den siste måneden. Jeg er faktisk helt overveldet!

Disse blomsterbukettene har alle vært helt uforventet. Disse bukettene er gitt i stor kjærlighet og jeg setter utrolig pris på hver eneste blomst. Min barndomsvenninne Siv sendte nydelige tulipaner på døra. En søt oppsats kom fra min gode nabodame og hunden hennes. Rosa gerbera fikk jeg fra Henriette, min lillebrors venninne. Og den utrolig store og vakre buketten med roser og orkideer fikk jeg av et vennepar av mine foreldre. De har lyst opp stua i en tung tid.

Mine faddere sendte meg deilig dusjsåpe og nydelig duftlys. Jeg elsker White Tea, og det hadde min kjære fadder Anne Helene fått med seg. Faktisk var det henne som introduserte meg for duften.

Da jeg startet på cellegift så fikk jeg dette røde Mulberry-hjerte av Robert. Det henger på veska mi og minner meg på kjærligheten hans som fortsatt består uansett om jeg er hårløs og blir puppeløs – eller ei. Det svarte hjertet kom som en stor overraskelse fra mine to gode venninner Inger og Astrid. De to damene betyr enormt mye for meg, og det svarte hjertet minner meg på at vennskap er noe av det viktigste jeg har.

Jeg elsker å lese. Det vet mine svigerforeldre som kom med den siste Jojo Moyes-boka i gave til meg. Den ser jeg frem til å ta fatt på. Min gode venninne Elin, sendte en nydelig bok om vennskap illustrert med bilder. Disse ligger på nattbordet mitt.

Da pappas kone lurte på hva de kunne gjøre for meg, ønsket jeg meg hennes hjemmelagede vårruller. Jeg fikk et kjempe lass til å ha i fryseren, og jeg har spist vårruller nesten hver dag siden. Beste som finnes!

Det er mange jeg vil takke:

Mamma som har bodd her etter hver kur. Hun har kjøpt sengetøy, dusjsåpe, truser, sokker, pysjamaser og blomster. Stefaren min som ble sendt ut for å kjøpe BH som ikke gnagde på svulsten, og han kjøpte ny kjele da Sanne ødela den andre under forsøk på å koke makaronivelling til meg. Han sørget også for at Bonus (meg altså) fikk yndlingssalaten sin kjørt fra Fredrikstad til Oslo. De har også hatt barna i helgene så vi har kunnet hvile.

Emil som troppet opp med gigalunsj og blomster da jeg satt apatisk etter å ha fått diagnosen rett før jul, og her om dagen sendte han makroner på døra som en oppmuntring etter kur nr 2.

Robert som passer på at jeg har rett mentalt fokus og som løser alle praktiske oppgaver.

Barna mine som lyser opp hverdagen og som susser min blanke skalle god natt hver kveld.

Vår lille chihuahua Kasper som aldri viker fra min side.

Andreas som gjerne har alle fire ungene hos seg og som kjørte bergingsbil med Gabriel for å glede han.

Bestefar som ringer hver eneste dag og slutter ikke å ringe før jeg har svart telefonen så han får høre at alt går greit.

Svigerinne Christina som kom på sekundet og klippet meg da håret falt av, og samboeren henne Arne tok Sanne med på kino mens Gabriel var i bursdag.

Min svoger og svigerinne som har hatt Gabriel på overnatting flere helger. Han har fått gått på ski og kost seg masse.

Mine svigerforeldre som har passet både hund og unger mens Robert og jeg har fartet på ørten turer til sykehuset.

Og min gode venninne Kristin da som har fulgt meg til sykehuset, vært med på kur og tok risikoen med å sette Neulasta på meg selv om det egentlig var fastlegen som skulle gjøre det.

Barnas lærere og helsesøter på skolen som har trøstet, forklart og tatt i mot ulike reaksjoner fra to små barn i krise.

Firmaet og sjefen til Robert som legger til rette for at han kan følge med på det jeg skal igjennom. Heia hjemmekontor!

Fastlegen min Dr. Rosenborg som er det mest empatiske menneske i verden.

Jentene i Inspira (bloggnettverket) som spammer meg med oppmuntrede og morsomme snapchats, og som også er der når jeg har det tøft. Lyttende og tålmodige.

Også til alle dere andre, kjente og ukjente, som sender gode tanker, oppmuntringer, tilbyr dere hjelp i alle former og som heier på meg:

TUSEN TAKK!

 

Det er alt dette jeg vil huske på når tiden som kreftsyk er over. All den hjelpen jeg har fått. All omsorgen fra mennesker rundt meg. Alle de på radiumen som gjør det de kan for å kartlegge, behandle og ivareta meg – alltid med et smil.

#teamlouise

Det beste teamet i verden!

Kommentarer

4 Comments:

  1. Sender deg varme tanker. Så flott at du får god hjelp ❤

  2. Jeg ble helt varm i hjertet nå, Louise!
    For et flott nettverk du har 💙 Si ifra når du orker besøk av meg og, jeg kommer vet du!

    Mange, mange gode klemmer og tanker sendes til deg!
    Linn/FruBevers Hverdag som daglig leder i fam. O.J. recently posted…Den Internasjonale Barnekreftdagen markeres idag: Den største donasjonen jeg noen sinne har gjort !!! (BARNEKREFT)My Profile

  3. Du fortjener du det beste og jeg blir så glad når jeg ser så mange fine mennesker som står på og hjelper deg ❤️
    Hvis det er boe jeg kan gjøre så si ifra 🙂 jeg er alltid tilgjengelig for en prat 🙂
    Monica BJ recently posted…DIY – redesign av lampeMy Profile

  4. Dette er den varmeste posten jeg har lest på lenge.

    Takk til alle som er i #teamlouise

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.