Da er “stålet” trygt plassert i puppen

 

 

 

 

I går gikk jeg inne denne døra igjen…

Det er hit man blir henvist dersom man oppdager en kul i brystet eller armhulen som virker mistenkelig. Det er også hit man går til årlig kontroll når man er ferdigbehandlet for brystkreft.

I går var jeg tilbake for å legge inn en markør der hvor svulsten sitter i tilfelle kirurgene velger en brystbevarende operasjon etter at jeg er ferdig med all cellegift i juli.

Det er nemlig en viss mulighet for at denne svulsten krymper ganske mye av cellegiften, og med en markør på den så vil de kunne se hvor den har vært.

Prosedyren foregår slik at legen ser på svulsten med ultralyd og bestemmer hvor markøren skal legges. Deretter får man lokalbedøvelse og et snitt i huden der hvor proben (er det det de kaller den tro?) skal stikkes inn. Så stikker de inn et langt rør/probe med markøren i enden samtidig som de følger med på ultralydskjermen. Når dette røret/proben er på rett plass, trykker de på en slags utløser på toppen og vips er markøren “skutt” ut og ligger godt plassert der hvor svulsten er. Til slutt tar man mammografi for å se at den er rett plassert.

Det gjør ikke vondt, så det er ingenting å grue seg for.

Markøren er heller ikke farlig for MR scanning dersom jeg må ta det senere.

På mandag er det dags for ny EC90-kur og legetime på Radiumhospitalet. Da skal jeg få selskap av min gode venninne Kristin, og det ser jeg frem til. Håper også svaret på gentesten av BRCA1 og BRCA2 har kommet da.

Ellers begynner jeg å bli ganske tynn i håret nå, men så har jeg også hatt håret i godt over 3 uker siden første kur. Snart er det frem med lue, og det skal nok også gå fint.

 

 

 

Kommentarer

8 Comments:

  1. Spennende ( og trist) å følge prosessen, tøft gjort av deg å dele det som skjer!
    Monica BJ recently posted…Kreativ uke!My Profile

  2. Masse lykke til, synes du er veldig tøff. Alt godt til deg og familien 🙂

  3. Louise, du er jammen meg den aller tøffeste av de tøffe! Akkurat som du ikke hadde nok med ME og dette på livmorhalsen…. Jeg er så heldig å kjenne Louise, vi bor ikke sånn at vi kan treffes, men duverden, denne jenta HER, dere…..Tar rotta på oss alle som en! Mamma til to viltre og herlige unger, hund og en flott mann….Og har tid til meg og mange andre som vil ha en bit av henne, ho sier ALDRI nei til noen!!! Jeg heier på deg, kjære Lussemor, og vet dere hva: ho er NORGESMESTER i dans, til og med, da ho var rundt 16 år!!!! I standard og latin….jeg sier ikke mer <3

  4. Du er så tøff, og jeg er så glad for at du deler. Så jeg kan lære og være så heldig å få ta litt del i det du går igjennom. Skulle gjerne holdt deg i hånden og klemt deg ofte, men vit at jeg gjør det i tankene hver dag❤️
    Fru Jacobsen – Ikke perfekt, men alltid ekte! recently posted…Januar 2018 er ferdig! Velkommen Februar!My Profile

  5. Jeg synes det er flott at du gir prosessen ett ansikt, et veldig vakkert et om jeg får si det selv, som er ekte. Som du sier, hjelp for andre og noe å se tilbake på. en form for terapi.

    Heier på deg!

    #teamlouise
    Lappeteppet/ Anja recently posted…Ukeplan for uke 6My Profile

  6. Signerer det som er skrevet over, Louise!
    Du er tøff som deler! Samtidig tenker jeg at du garantert hjelper andre, med å fortelle hva man kan forvente seg osv. Du når ut til mange og budskapet er så viktig!
    Linn/FruBevers Hverdag som daglig leder i fam. O.J. recently posted…Perfekt søndag: Godteri til frokost, Påskestemning på terrassen og DIY med små barn!My Profile

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.