Bestemors ring…


bestemorring

Bestemor og jeg var litt av et radarpar. Mitt første leveår ble tilbragt i mine besteforeldres underetasje mens huset vårt ble bygget. Da mamma begynte å jobbe igjen etter endt permisjon, ble bestemor dagmamma for meg. I tillegg førte hun regnskap for bestefars firma.

Tiden hos bestemor og bestefar husker jeg som veldig god. Jeg var et snilt barn som spiste napoleonskake med bestemors venninner på Gudesen konditori, og fikk pølse av slakteren på hjørnet hver gang vi var innom. Jeg plukket ikke på lekene hos Kåre sin kortvarehandel, og jeg lekte pent med hårrullene til frisør Åse mens bestemor fikk nye krøller en gang pr. uke.

Bestemor laget alltid makaronivelling til meg hver gang jeg var syk. Ingenting smakte så godt som den vellingen der. Dagene brukte jeg på å sy dukkeklær og leke i lekestua. Hver dag laget jeg butikk med imaginære kunder. Min beste venninne ellers, var Gudrun på nesten 80 år i nabohuset med den blå undulaten på kjøkkenet.

Bestemor var stolt av dansejenta si. Hun fulgte oss på mang en dansekonkurranse med bomull i ørene fordi musikken var så høy. Men hun var der…for meg.

I tenårene var bestemor fortsatt en av de aller viktigste personene i livet mitt. Hun sponset meg med klær så lenge de var mørkeblå med ruter og kom fra merket Jean Paul. Naglebeltet og skinnbuksene jeg skaffet da jeg var 19 år, ble ikke like godt mottatt – forståelig nok!

Da jeg flyttet til Oslo ringte hun hver eneste dag. En gang satt jeg på togstasjonen og spiste Narvesen-pølse på tilbud da hun ringte. Dagen etter lå det en konvolutt med 500 kr i postkassen min. Dama trodde ikke jeg hadde råd til skikkelig mat…

Robert ble raskt godtatt selv om han kom fra Tveita og hadde jugoslaviske aner. I starten var hun nemlig redd han kom fra den beryktede Tveita-gjengen, selv om den regjerte før Robert i det hele tatt dreit på jorda første gang.

Jeg mistet min bestemor i hjerteinfarkt noen dager før jul i 2006. Sanne var bare 5 uker gammel, men rakk å kjenne den trygge armkroken til oldemor før det var for sent. Tapet av bestemor er det største tapet jeg har kjent i mitt liv. Nå tenker jeg at det er godt hun ikke lever for jeg tror hun ville sørget seg i hjel over min sykdom.

Da bestemor døde, gav bestefar oss tre barnebarna hver vår diamantring. Disse tre ringene satt alltid sammen på bestemors ringfinger. Jeg valgte opprinnelig en ring, men var så usikker. Den ringen jeg husker best ble Emil sin. Vi hadde en stående avtale om at jeg kunne bytte om jeg ombestemte meg senere. Stakkars Emil var så liten at han gikk med på alt det storesøster sa.

Jeg ombestemte meg for 1 uke siden…

besta

I 9 år har jeg vært usikker, men nå er jeg sikker.

Mitt kjæreste minne sitter nå på min ringfinger og minner meg om verdens beste dame: Kari Irene Utberg f. Gundersen <3

louise-300x113

3 Comments:

  1. <3 Nydelig skrevet <3
    Fru Jacobsen recently posted…Tren mammamagen ogsÃ¥ i svangerskapet.My Profile

  2. Du lekte pent med de hårrullene,det er helt riktig.men jeg fant også en i jakkelomma di som du pent måtte gå og levere tilbake??☝

  3. Blir helt rørt jeg, så vakkert skrevet! <3
    Monica BJ recently posted…Bloggbytte!My Profile

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge